JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Filmskaper vil bryte tausheten i det samiske samfunnet. – En vekker, sier fagfolk

Det tok sju år å lage filmen «Tysnaden i Sápmi». Den handler om seksuelle overgrep i samiske miljøer og hvordan dette ofte blir håndtert med taushet internt. 
Ida Labba Persson (t.v) og Marion Anne Rimpi beskriver en kultur der man kan oppleve fornektelse og utestengelse når man forteller om overgrep.

Ida Labba Persson (t.v) og Marion Anne Rimpi beskriver en kultur der man kan oppleve fornektelse og utestengelse når man forteller om overgrep.

Paranord Film

anne@lomedia.no

For ni år siden opplevde Ida Labba Persson å bli voldtatt da hun var på påskefestival i Kautokeino.

I 2014 ble overgrepssaken hun anmeldte henlagt, men historien hennes kommer fram i dokumentarfilmen Tysnaden i Sápmi. Politiet var ifølge NRK til stede under premieren i Kautokeino i høst.

Ida Labba Persson var 19 år da hun ble voldtatt. Mannen er ikke dømt.

Ida Labba Persson var 19 år da hun ble voldtatt. Mannen er ikke dømt.

Paranord Film

Filmen har nå vært vist 24 steder i Norge, deriblant alle de 13 samiske forvaltningskommunene. Politi, barnevern og spesialister i psykisk helsehjelp har vært spesielt invitert til å være med på filmvisningene.

Tok sju år

Tysnaden i Sápmi handler om overgrep, psykisk helse og fortielseskultur i Sápmi. Filmen tar tak i tabuer som har plaget samer i generasjoner.

– Vi vil bryte stillheten og skape endring innenfra. Det tok sju år å lage filmen, og vi ville gjøre noe mer ut av den. Derfor utviklet vi prosjektet «Ikke lenger stille», sier produsent Linn Henriksen i Paranord film.

Produsent Linn Henriksen håper filmen gir fagfolk bedre innsikt i tausheten rundt overgrep og uhelse i samiske miljøer.

Produsent Linn Henriksen håper filmen gir fagfolk bedre innsikt i tausheten rundt overgrep og uhelse i samiske miljøer.

Marie Louise Somby

Etter filmvisningene har det vært foredrag og samtale for hjelpeapparatet. Filmselskapet har samarbeidet med Mental helse og Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS) om dette.

To hovedpersoner

Marion Anne Rimpi og Ida Labba Persson er hovedpersonene i filmen.

Ida Labba Persson sier i filmen at hun forteller sin historie om voldtekt fordi hun vil gjøre det samiske samfunnet oppmerksom på at det finnes en kultur der man ikke snakker om seksuelle overgrep.

Marion Anne Rimpi forteller morens historie fra Tysfjord. Moren ble voldtatt av to menn da hun var 12 år og begikk selvmord i 2015. Datteren har siden den gang kjempet for åpenhet om overgrep og psykisk helse.

Marion Anne Rimpi forteller morens historie fra Tysfjord. Stillbilde fra filmen.

Marion Anne Rimpi forteller morens historie fra Tysfjord. Stillbilde fra filmen.

Paranord Film

Begge beskriver en kultur der man kan oppleve fornektelse og utestengelse når man forteller om overgrep.

Les også: Ansatte kan forebygge overgrep: – Må tørre å snakke om seksualitet

En vekker

Da Gunn Knörr, miljøterapeut ved Krisesenteret i Midt-Troms hørte om prosjektet med film og foredrag, tok hun kontakt med filmselskapet for å få ordnet visninger i Troms. Filmen ble vist i Finnsnes og i Sjøvegan for alle ansatte i førstelinja; som helsesykepleiere, ansatte i familievernet, barnevernet, ansatte i skolen.

– Vi tenkte at dette må flest mulig må få med seg. Vi som jobber ved krisesenteret kjenner godt til problematikken som filmen tar opp. Vi vet at tabuer rundt overgrep er stort i samiske miljøer og at få søker hjelp, sier hun.

Stillbilde fra filmen. Regissør Liselotte Wajstedt og produsent Linn Henriksen tar i bruk kunstgrep i filmen for å formidle følelser og stemninger.

Stillbilde fra filmen. Regissør Liselotte Wajstedt og produsent Linn Henriksen tar i bruk kunstgrep i filmen for å formidle følelser og stemninger.

Paranord Film

Hun påpeker at filmen løfter tabuer.

– Etter å ha sett filmen slår det meg hvor lukket samiske miljøer kan være og hvor villig man kan være til å beskytte den som oppgis å være en overgriper. Selv om vi vet mye om dette, blir det mer virkelig når man ser det i en dokumentar.

– Hvordan kan dere bruke filmen i jobben dere gjør ved krisesenteret?

– Filmen er en bevisstgjøring til oss i hjelpeapparatet. Den er en vekker, særlig til hvordan vi møter folk med samisk kulturbakgrunn. Vi tror vi er kultursensitive, men så er det nok ikke alltid vi er det likevel, sier Knörr.

Fagartikkel: «Vi tok ikke kontakt med dem, for samer er jo vant til å klare seg selv»

Stor interesse

I Finnsnes, Harstad og Hammerfest kom det ifølge produsent Linn Henriksen spesielt mange fagfolk fra de offentlige tjenestene for å se filmen og høre foredrag – langt flere enn hun hadde sett for seg.

– Mange er opptatt av å få kunnskap om tematikken som dokumentarfilmen tar opp. Det viser seg at dette er tiltrengt, sier Linn Henriksen.

Blant annet mener hun politiet kan lære av filmen, ved å reflektere rundt det Ida forteller om å anmelde, om hvordan hun opplevde at ordene til han som utførte handlingene mot henne veide mer enn hennes.

Det ble ingen rettssak, fordi saken ble henlagt.

– Da var det som at jeg ble en «drama queen», fordi jeg fortalte det som det var, sa hun til NRK etter premieren.

Anmeldelsen ble henlagt, men nå er Ida Labba Perssons historie kjent på film.

Anmeldelsen ble henlagt, men nå er Ida Labba Perssons historie kjent på film.

Paranord Film

Filmskaperne har vært i kontakt med mannen, som ikke ønsket å svare i filmen.

Ber om private visninger

Akkurat nå vises ikke filmen på kinoer, men Paranord film jobber med å få NRK til å vise filmen og til å få flere kinoer til å sette den opp. Produsenten understreker at fagfolk kan betale en filmleie for å se den.

– Det kommer mange forespørsler til oss. Vi opplever pågang fra fagmiljøer som vil ha egne visninger.

Blant annet skal Barnehuset i Tromsø vise filmen for sine ansatte, og Alta kommune har vist den. Henriksen forteller at også Statsforvalterne i Finnmark, Troms og Nordland har bedt om å få vise den på en konferanse.

– Forhåpentligvis stiller filmen spørsmål vi trenger å finne svar på, understreker Henriksen.

Hun håper fagfolk innen barnevern og psykisk helse kan få bedre innsikt i mekanismene som gjør at folk ikke forteller om overgrep i lukkede samfunn.

Taus kultur

– Taushet har vært en overlevelsesstrategi i mange samfunn, hvorfor blir det slik?

– Taushet er del av visse strukturer der mennesker lever nær hverandre i små miljøer og beskytter hverandre. Slik er det ikke bare i Sápmi. Det er typisk, men ikke unikt, sier Henriksen.

Denne tematikken har foredragsholdere fra SANKS tatt opp etter filmvisningene, poengterer hun.

Les også: Wanja har fortsatt kontakt med kvinnen hun tok imot på krisesenteret for 30 år siden. – Du kan ikke bare stenge av menneskene

Vi opplever pågang fra fagmiljøer som vil ha egne visninger

Linn Henriksen, produsent

Flere saker

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

Roy Ervin Solstad

LO-splittelsen fortsetter inn i skjebneuka: – Folk er skuffet og forbanna