Etterlengtet ratifisering

Norge vil ratifisere FNs menneskerettighetskonvensjon for funksjonshemmede i vår, hvis barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken får det som han vil.

Mia Paulsen, Fontene Mia Paulsen, Fontene mia.paulsen@lomedia.no
Publisert Sist oppdatert

Det er mer enn 650 millioner mennesker med funksjonsnedsettelser i verden.

FN-konvensjonen ble hilst velkommen som den første internasjonale anerkjennelsen av funksjonshemning som en menneskerettighetssak.

De landene som ratifiserer konvensjonen, er juridisk forpliktet til å behandle mennesker med funksjonsnedsettelser som individer med individuelle juridiske rettigheter, definert i Konvensjonens 50 artikler.

Konvensjonen forplikter landene til å foreta tiltak og vedta lovgivning som effektivt beskytter de rettighetene for funksjonshemmede som er fastsatt.

FNs hovedforsamling vedtok konvensjonen 13. desember 2006 og la den ut for undertegning 30. mars 2007. Et rekordstort antall land, herunder alle de nordiske, undertegnet konvensjonen samme dag.

Lysbakken sier til Fontene at han vil legge ratifiseringen fram for Stortinget i løpet av våren. Konvensjonen ble vedtatt av FN i 2006 og omfatter sivile, økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser.

FOs første nestleder Siv Karin Kjøllmoen er svært glad over nyheten. -- Norge som velferdsstat og som et av de beste landene i verden å bo i, bør gå foran med å ratifisere. Vi må tørre å stille krav til oss sjøl og vise at det er mulig. Det gir en viktig signaleffekt, sier Kjøllmoen.

Håper på prøving

Hun er spent på om noen vil ta initiativ til å prøve sine rettigheter mot konvensjonen. -- Siden konvensjonen gjelder individuelle rettigheter, må en slik prøving skje på vegne av enkeltindivider. Våre medlemmer er støttepersoner for de svakeste og kan sikkert bidra, sier hun.

FO-nestlederen håper på at konvensjonens prinsipp om rett til å bestemme egen bolig og hvem man vil bo med blir prøvd ut på vegne av noen med utviklingshemning. -- Den fastslår blant annet at individene har rett til å selv bestemme hvor de vil bo. Det har ikke alle psykisk utviklingshemmede i Norge i dag, sier hun.

Boligkomplekser

I mange kommuner blir nå psykisk utviklingshemmede plassert i boligkomplekser som huser et større antall beboere enn mange av de mellomstore institusjonene som ble lagt ned i forbindelse med ansvarsreformen.

-- Mange psykisk utviklingshemmede blir tvangsflyttet. Boligkompleksene bryter med intensjonen om at alle selv skal kunne bestemme hvor de vil bo. Når mange blir plassert sammen fører det dessuten ofte til klager og kritikk fra naboer mot psykisk utviklingshemmede som gruppe, sier Kjøllmoen.

FOs landsstyre vedtok nylig en oppfordring om å ratifisere konvensjonen snarest.

nyheter
Powered by Labrador CMS