Barnevernsbarometeret

En av fem i barnevernet vil se etter ny jobb   

Flere ledere på institusjoner vurderer å slutte: – Utviklingen bør vekke bekymring.

Elin Kristin Alfstad er leder ved Innlandet barnevernssenter og kommenterer funn i Barnevernsbarometeret.
Publisert

Saken oppsummert

Én av fem i barnevernet vil søke ny jobb.

Vold og høyt arbeidspress bekymrer institusjonslederne.

Bufdir vil bruke funnene til å forbedre barnevernet.

Det kommer fram av rapporten «Barnevernsbarometeret» som Bufdir la fram torsdag.

I rapporten har 1900 ledere og ansatte i barnevernet svart på spørsmål om blant annet arbeidstilfredshet, kapasitet og kompetanse, trusler og vold.

Nesten en av fem ledere i institusjonsbarnevernet svarer at de vil lete etter en ny jobb i det kommende året.

Andelen som svarer dette er 23 prosent mot 15 prosent for to år siden. 

– Antallet ledere som vurderer å slutte har økt betydelig. Det er en utvikling som bør vekke bekymring, sier Elin Kristin Alfstad, leder ved Innlandet barnevernssenter. 

Hun mener det er et av de mest alvorlige funnene i rapporten. Hun påpeker at stabile og erfarne ledere er avgjørende for kvalitet og faglig utvikling ved institusjonene.

Alfstad var invitert til å kommentere funnene da dette ble lagt fram i et webinar. 

Rapporterer voldsepisoder 

Det er særlig ledere ved offentlige barnevernsinstitusjoner som sier seg enig i påstanden om å se etter en ny jobb i året som kommer. 

En høy svarprosent gjør at funnene i undersøkelsen blir vurdert som solide av ideas2evidence, som gjennomfører undersøkelsen på vegne av Bufdir.

Institusjonslederne rapporterer at de ofte har for mye å gjøre, og at de samlet sett er mindre fornøyde og motiverte enn i 2024. 

Elin Kristin Alfstad mener flere av funnene i rapporten må tas tak i.

Hun trekker spesielt fram det som gjelder arbeidsmiljø og vold og trusler mot ansatte. 

– Vi er ikke bemannet for økt risiko for vold mot ansatte, sier hun.

Hun mener det er svært alvorlig at volden øker ved institusjonene. Hun setter dette i sammenheng med at både ledere og ansatte oppgir at de vil se etter annen jobb. 

Stikkskader og drapstrusler 

I rapporten kommer det fram at volden skjer hyppigere enn før og at den er mer alvorlig. Det er slag, spark, kvelningsforsøk, stikkskader og drapstrusler. 

En av fire sier at de har trodd at de skulle bli utsatt for livstruende skade. 

Både ledere og ansatte utsettes for alvorlig vold.

  • 18 prosent av institusjonsledere svarer at de har vært utsatt for vold minst en gang løpet av de 12 siste månedene.

  • Over halvparten av de ansatte på institusjoner oppgir at de har vært utsatt for vold minst en gang de siste 12 månedene. 

Vold på institusjon

  • Det siste halve året har 67 prosent av de institusjonsansatte opplevd trusler om vold, 42 prosent har blitt slått eller sparket, og om lag 40 prosent har fått drapstrusler mot seg selv eller sine nærmeste.

  • Halvparten av institusjonsledere oppgir at minst én ansatt har vært sykemeldt på grunn av slike hendelser det siste halve året, og et klart flertall uttrykker at vold og trusler har store eller svært store konsekvenser for kostnadene i egen institusjon.

  • 30 prosent av de ansatte oppgir at de har vært redde i forbindelse med vold og trusler det siste halve året. 34 prosent har følt seg hjelpeløs og maktesløs, mens 23 prosent har trodd at de skulle bli utsatt for alvorlig eller livstruende skade. 

Det vanligste er å ha vært utsatt noen ganger i løpet av året, mens 11 prosent oppgir månedlige eller ukentlige hendelser.

Andelen som har vært utsatt for vold, er høyere i offentlige enn i private institusjoner og særlig høy ved akuttinstitusjoner. Det kommer fram i Barnevernsbarometeret. 

– Dette er en stor utfordring for sikkerheten og arbeidsmiljøet. Dersom mange velger å slutte, vil institusjonene miste nødvendig kompetanse, sier Alfstad. 

Ikke nok informasjon 

Rapporten beskriver også at institusjonsledere opplever at de ikke får informasjonen de trenger før et barn flytter inn. Det kan være mangelfull informasjon om barnets psykiske helse og formålet med plasseringen. 

Elin Kristin Alfstad mener det kan være vanskelig å lage gode planer for institusjonsoppholdet.

– Ledere opplever at det er blitt dårligere kvalitet i samarbeidet med barnevernstjenester. De opplever at de ikke får tilstrekkelig informasjon om barnet. Det gjør det vanskelig å planlegge oppholdet og å lage gode tiltak, sier Alfstad. 

Hun mener det som beskrives i rapporten er gjenkjennelig fra arbeidshverdagen. 

Plan for barnet etter oppholdet mangler også: 

84 prosent av institusjonslederne svarer at barnevernstjenesten bare av og til eller sjeldnere har en plan for barnet/ungdommen etter institusjonsoppholdet.

– Ungdommen vet ikke noe om fremtiden når oppholdet er ferdig. Da går det ofte ikke så bra, sier Alfstad. 

Hun viser at til ungdommer får et telefonnummer til Nav den dagen de fyller 18 år. 

– Det er dessverre det vanligste som skjer når de skrives ut, sier hun. 

Hun trekker også fram funn som gjelder inntaksprosessen: Seks av ti institusjonsledere sier at de tar imot barn som burde hatt hjelp i psykisk helse eller kriminalomsorgen.

– Det kan se ut som bistandsplikten trumfer barnets beste og valg av tiltak, sier hun.

Ledere utsettes også for vold 

Det er ikke bare ved institusjoner at ansatte og ledere oppgir at de vil se etter annen jobb. Det gjelder også det kommunale barnevernet:

Én av fem ansatte i barnevernstjenestene oppgir at de vil lete etter en ny jobb i løpet av det neste året.

– Skal vi bli bedre, må vi vite hva som fungerer godt og hvor det er behov for endringer, sier Bufdirs direktør Eve Vangsnes Bergli.

Hun takker for at mange har tatt seg tid til å svare på undersøkelsen, fordi det gjør det mulig å bruke funnene til å forbedre barnevernet.

Barnevernsbarometeret

  • Undersøkelsen gjennomføres av Ideas2evidence og Vista Analyse på oppdrag fra Bufdir, og retter seg mot ledere og ansatte i både kommunale barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner.

  • Undersøkelsen ble sendt til 228 ledere i kommunale barnevernstjenester og 294 institusjonsledere. 136 barnevernsledere svarte, tilsvarende 60 prosent, mens 135 institusjonsledere svarte, tilsvarende 46 prosent.

  • Dette er første gang funn i undersøkelsen kan sammenlignes med funn fra et tidligere år. Det er tredje gang undersøkelsen med både fast og variable tema gjennomføres. Det er planlagt ny undersøkelse neste år.

Powered by Labrador CMS