Elin fikk jobb som vernepleier på første forsøk
Hvor attraktive er nyutdannede sosialarbeidere på arbeidsmarkedet? Vernepleier Elin Øktner (24) landet sin første faste jobb allerede før hun var ferdig på studiet.
Hun har lagt bak seg en god time i bil fra Nord-Odal og plukket med seg en hvit uniform fra lageret. Etter to minutter i damegarderoben i kjelleren på Ahus sykehus, er Elin Øktner klar for kveldens vakt på Senter for psykisk helsevern.
På brystet henger et skilt med navn og stillingstittel: vernepleier.
Elin Øktner fikk fast jobb da en ny avdeling på sykehuset åpnet i nye lokaler i januar. Til tross for at studiene ikke var ferdig nå før sommeren.
– Det er den første og eneste jobben jeg søkte på. Jeg trodde egentlig ikke jeg skulle få den, sier Øktner og smiler.
Men hun hadde veldig lyst til å jobbe på sykehus. Derfor søkte hun da Ahus lyste ut stilling vernepleier/sykepleier. Øktner mener det er en god erfaring å starte yrkeslivet på sykehus.
– Her får jeg jobbe med alle mulige profesjoner, og det lærer jeg veldig mye av. Det kan komme godt til nytte senere i karrieren.
Skulle ønske de søkte mer
De som tar bachelor i vernepleie og sosialt arbeid er en gruppe som raskt kommer ut i jobb, ifølge Silje Holteberg.
Hun er seniorrådgiver ved utdanningsavdelingen ved Universitetet i Agder og gir karriereveiledning.
Vernepleiere utmerker seg av alle studentgrupper ved Universitetet i Agder med å søke færrest jobber før de får napp: 80 prosent av studentene søkte mellom én til fem jobber, mens 16 prosent fikk jobb uten formell søkeprosess.
Det viser tall fra Kandidatundersøkelsen fra 2025.
40 prosent av studentene med bachelor i sosialt arbeid får jobb enten uten å søke, eller etter å ha søkt på fem stillinger eller færre.
Holteberg skulle ønske de søkte flere jobber. Da får arbeidsgivere vite om dem, og det er en fin måte å teste ut hvor attraktiv man er.
Det kan også brukes til å presse lønn, og til å få noe annet enn det første og beste.
– Dette er yrkesgrupper som det går lett for å få jobb, men i et lengre perspektiv kan det være en sårbar gruppe som kan kjenne slitasje. Derfor er det viktig at de kjenner til hvilke muligheter som finnes og tar egen karriere på alvor, sier hun.
Første gang
– Hva slags stillinger bør man søke første gang?
– Å komme ut i jobb, se hva som finnes, få erfaring, det er det viktigste! Noen kan ha bilder i hodet av hva de skal jobbe med, men mitt tips er å være åpen i stedet for å lete etter noe spesielt, sier Holteberg.
De første årene i arbeid kan være en fin mulighet til å teste nye ting, og alt vil gi erfaring som man kan bygge videre på. Man kan også tenke at de første årene i jobb er del av utdanningen, påpeker Holteberg.
– Bør man takke ja om man får jobbtilbud der man hadde praksis?
– Dersom man trives og det kjennes riktig, kan det være en fin start. Det er nok lett å bli smigret og takke ja, men jeg oppfordrer studentene til å søke jobber likevel. De kan tjene på å sjekke ut flere muligheter.
– Hvordan opplever studentene overgangen?
– Hovedinntrykket er at det går greit for denne gruppen studenter. De tar en fagutdanning som gir en yrkestittel, og veien er på en måte staket. Vi kan ikke se at det er vanskelig å få jobb med «bare» bachelor for disse profesjonene, sier Holteberg.
Jobberfaring
Elin Øktner ville jobbe ved siden av studiene. Hun ville også bo i hjemtraktene. Derfor endte hun med å ta vernepleierutdanningen på deltid.
Hun jobbet ved siden av studiene både i hjemmetjenesten i Nord-Odal og på ortopedisk avdeling på lokalsykehuset.
– Jeg tenkte at det ville være lettere å få fast jobb senere hvis jeg hadde relevant arbeidserfaring, sier hun.
Øktner er sikker på at erfaringen fra sykehus var med på å sikre henne førstevalget da hun søkte jobben på Ahus.
– Det var nok en fordel at jeg hadde jobbet på sykehus før, tror hun.
Øktner opplevde det som positivt å jobbe med relevante ting samtidig som hun studerte.
– Jeg lærer mye mer av å gjøre ting i praksis, og jeg fikk knagger å henge pensum på. Jeg har nok blitt en bedre fagperson av det.
Gode sjanser
Det er ikke bare nyutdannede vernepleiere som er attraktive på arbeidsmarkedet.
Joachim Vogt Isaksen er studieprogramleder ved barnevernspedagogutdanningen, NTNU.
Han opplever at studenter med bachelor i barnevern har gode sjanser på arbeidsmarkedet, spesielt i førstelinja, og også i barnevernsinstitusjoner.
– Faste stillinger kan det ta tid å få, spesielt i de store byene, men hvis man er villig til å ta vikariat og er åpen for å søke seg til distriktene, så er det gode muligheter, mener han.
Det ser ut til å være lettere for menn å få jobb, ifølge Isaksen.
De er etterspurte på grunn av manglende kjønnsbalanse på noen arbeidsplasser.
– Studenter fra sosialt arbeid og barnevern konkurrerer om noen stillinger, men barnevernspedagogen har nok noen fortrinn i noen type jobber, i alle fall i starten av karrieren, sier han.
Krevende jobber
– Er det noen jobber du fraråder nyutdannede å ta?
– Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg direkte fraråder noen jobber, men man må være oppmerksom på at noen stillinger kan være krevende.
Han trekker fram institusjoner med høy risiko for utagering.
– Det kan være en belastende arbeidsplass særlig for nyutdannede, fordi de fleste ikke har tilstrekkelig med erfaring til å håndtere slike situasjoner på en trygg måte, sier han.
Samtidig er det et stort behov for arbeidskraft nettopp på institusjoner.
– Slike arbeidsplasser preges av sykefravær og turnover, så nettopp her åpner det seg muligheter for nyutdannede, sier han.
Han understreker at mange likevel trives godt med en slik jobb, fordi man virkelig får prøvd seg som miljøterapeut.
Han mener det også kan være tøft å starte i en kommunal barnevernstjeneste hvor det skal tas vurderinger og beslutninger som kan få store konsekvenser for barn og familier.
Mye ansvar
Et halvt år inn i sin første faste jobb på Ahus har Elin Øktner allerede fått mye ansvar. Den ferske vernepleieren har hatt medisinansvar på avdelingen, og i høst skal hun ha ansvarsvakter. Det vil si at hun er den som har det overordnede ansvaret for driften på vakta, blant annet ved å ha oversikt over bemanning og pasienter.
– Det har vært en bratt læringskurve, men det er veldig spennende. Jeg får være med i møter som pasienter har med leger og psykologer, og det lærer jeg mye av.
Selv om Øktner fikk tilbud om en full stilling, jobber hun i dag bare 60 prosent. Hun er nemlig odelsjente og hjelper til på gården til foreldrene.
– Dessuten har jeg en kjæreste i Trøndelag som også kommer fra gård, så det er litt å gjøre der også, ler hun.
Hun ser for seg å kombinere jobben som vernepleier med gårdsdrift i framtida. Nå er den travle vernepleieren også i gang med en mastergrad i psykisk helse.
– Men jeg kan ta vikartimer og fylle opp så mye jeg ønsker her på jobben, sier hun.
– Hva er ditt tips til andre studenter som vil ha jobb med en gang?
– Det er bare å gå i gang og søke jobber og vise at du er engasjert. Det er mitt beste tips.