De rykker ut når barnevernet trenger hjelp med en ungdom

Theo Aske Holskil og Linda Løge er nesten alltid på farta.

Psykologen og den psykiatriske sykepleieren er en del av det ambulerende helseteamet som er tilknyttet Sykehuset i Vestfold HF.

De rykker ut når en miljøterapeut trenger ekstra støtte med en ungdom – gjerne så tidlig som mulig før utfordringene blir for store. 

Jobben deres er å sikre at barn og unge på barnevernsinstitusjoner mottar nødvendig spesialisthelsehjelp der de bor.

Kanskje har ungdommen fortalt noe som miljøterapeuten ikke helt vet hvordan han eller hun skal håndtere. Eller begynt å reagere på en annen måte enn hen pleier.

Da drar helseteamet til barnevernsinstitusjonen og veileder miljøterapeutene på hvordan de bedre kan møte ungdommen. Eller samforstår, som helseteamet helst vil si. 

– Vi vet ikke bedre enn dere. Vi prøver å forstå ungdommen sammen med dere, sier Linda Løge. 

Denne tirsdagen er Løge og makker Theo Aske Holskil på besøk hos Vestfold ungdomssenter, tidligere Grøterød ungdomshjem. Holskil retter seg mot de ansatte: 

– Dere har den miljøterapeutiske kompetansen og er eksperter på det dere holder på med. Og så har vi forståelsen vi kommer inn med. 

Får ikke hjelp

I 2024 fikk de fire regionale helseforetakene i landet i oppdrag av regjeringen å opprette helseteam som er knyttet til alle barnevernsinstitusjoner.

Bakgrunnen var at barn og unge i barnevernet ikke får god nok helsehjelp. Det viser en rapport fra forskningsinstituttet Sintef. 

Den påpeker at ting tar for lang tid og at det mangler kontinuitet og trygge relasjoner.

Flere har dårlig erfaring med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og ønsker et alternativ. 

Helseteamet består av seks ansatte: overlege, barnevernspedagog, psykolog, psykiatrisk sykepleier og psykologspesialist. 

24 timer etter at de har fått en henvisning, er målet at de skal ha laget en plan for en ungdom. 

Ettersom flere institusjoner tar kontakt om ungdommer enn før, merker helseteamet at de begynner å nærme seg en maksgrense på kapasiteten. 

– Vi har egne sykehusbilder, men vi har så mange ambulante oppdrag at det begynner å bli begrenset med biler som er tilgjengelige, sier Theo Aske Holskil som ønsker seg flere kolleger. 

– Mindre farlig

Stein Erik Lidtveit, enhetsleder ved Vestfold ungdomssenter, forteller at terskelen for å oppsøke BUP fysisk på et kontor har vært høy blant ungdommene.

Han ser at den har blitt lavere nå som helseteamet kommer dit ungdommene er, enten det er på institusjonen eller på skolen. 

– Helseteamene oppleves også mindre farlig for ungdommene og ungdommene får raskere hjelp nå, sier Lidtveit. 

Assisterende enhetsleder, Eirik Mikkelborg, har 20 år erfaring fra Bufetat og sier at ingen av gjennombruddene han har hatt med en ungdom har skjedd på et BUP-kontor. 

– De har kommet på institusjon med hjelp fra BUP. Det er de som er sammen med ungdommene hver dag som kan gjøre endringen. Det skjer ikke på 45 minutter på et kontor, særlig hvis du ikke møter opp halvparten av gangene. 

Ringer direkte 

Det er ti år siden sykehuset i Vestfold fikk på plass et helseteam, altså lenge før regjeringen påla alle de regionale helseforetakene å ha det. 

Men nå er helsehjelpen satt mer i system. Det opplever både helseteamet selv og ansatte i barnevernet.

I dag kan barnevernsansatte ringe helseteamet direkte og så er de på plass samme dag eller dagen etter. Det gjør at flere ungdommer får hjelp tidligere. 

Dessuten har de barnevernsfaglige og helsefaglige fått en større felles forståelse av ungdommen, og de samarbeider bedre.  

Men samarbeidet kan fortsatt bli bedre, understreker Erica Gutterød Dabe , en av avdelingslederne ved Vestfold ungdomssenter. 

– Noen ganger kan det bli for mange kokker og vi kan svikte på å snakke sammen og oppdatere hverandre. Da kan vi plutselig være på vei i ulike retninger. Så det er viktig å hele tiden være samkjørte, sier Dabe. 

Ulike lovverk 

De to fra helseteamet takker for seg og setter seg inn i bilen på parkeringsplassen i Larvik. Nå går turen videre til Tønsberg og Barkåker ungdomssenter akutt, drøye 40 kilometer unna. 

I bilen forteller Holskil og Linda Løge om dilemmaene som kan oppstå når noen fra helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med en ungdom sammen med barnevernet. 

De forholder seg til ulike lovverk. Det kan resultere i at de tenker annerledes i konkrete situasjoner, for eksempel om selvmordsfare. 

Mens barnevernet må gripe inn med en gang, kan helseteamet ofte være mer avventende. De kan for eksempel tenke at det å ta med ungdommen til legevakten, kan eskalere situasjonen. 

Diskusjonen kan bli intens når de snakker om hvor mye frihet de skal gi ungdommen. Og hvorvidt de skal regulere og passe på dem. 

– Det er ungdom som til tider kan ha farlig atferd mot andre og seg selv. Men hvis vi begrenser dem, kan vi hindre muligheten deres for å utvikle seg. Vi opplever at barnevernet er enig med oss i det. Men mens deres mål er å passe på, vil vi gjerne prøve å «pushe» ungdommen litt, sier Theo Aske Holskil. 

Denne vanskelige balansegangen understreker regjeringen i sitt grunnlag for å opprette helseteam. 

«Det kan oppstå uklarhet om hva som er helse- og omsorgstjenestens og barnevernets ansvar for barna, og faglig uenighet om hva barna trenger. Der barnevernet ser barn med alvorlige psykiske lidelser og behov for helsehjelp, ser helsetjenesten barn som trenger mer stabile omsorgsrammer før helsehjelpen kan ha effekt», skriver regjeringen. 

Ringes ofte

Mens Linda Løge sitter bak rattet, benytter Theo Aske Holskil anledningen til skrivearbeid. 30 minutter etter at de kjørte fra Larvik, parkerer de ved Barkåker ungdomssenter akutt. 

Der møtes de av en smilende Kari Tandberg. Hun er barnevernspedagog og fagkoordinator og den personen på akuttinstitusjonen som helseteamet har mest kontakt med. 

– Jeg ringer Kari ofte og vi trenger gjerne bare to minutter for å få avklart noe fordi vi kjenner hverandre så godt, sier Holskil. 

Noen ganger snakker de flere ganger om dagen. 

– Vi hadde aldri klart å håndtere dette uten helseteamet, sier Kari Tandberg. 

Hun opplever at de er blitt sikrere i sine vurderinger av ungdommene etter at helseteamet kom inn i bildet. 

Hindrer innleggelser

Tandberg forteller at ungdommene ofte kan forsøke å skyve de ansatte vekk, men så kommer helseteamet inn og hjelper dem tilbake. Sånn kan vi hindre innleggelse, forteller barnevernspedagogen.

Og det har de også gjort i større grad etter at helseteamet kom på plass. 

– Vi vil helst at de skal være på institusjonen. Det er dette som skal være deres trygge sted, sier Tandberg. 

– Innleggelser skaper mye uro for barna. For noen år tilbake var det mer inn og ut, men nå står dere stødigere i sakene. Å unngå innleggelse tror jeg gjør at barna har det bedre, mener Vibeke Mørck Abusdal, barnevernspedagog i helseteamet.  

Hun er på institusjonen i dag sammen med en annen fra helseteamet for å veilede miljøterapeutene i en konkret sak med en ungdom. 

God kjemi 

På vei til neste og siste avtale for dagen, spiser Theo Aske Holskil restemat som kona laget dagen før. De må ofte spise på farta. 

Mens Holskil skal plukke opp en annen fra helseteamet og dra videre til et nytt sted hvor de skal veilede miljøterapeuter, skal Linda Løge også få unna skrivearbeid. 

De vil helst være to når de drar ut til institusjoner, fordi det kan være krevende saker med høy risiko for at noe kan skje.

Det kan også være krevende å møte personalgrupper man skal veilede, særlig hvis de er uenige i saker og miljøterapeutene føler på en avmakt. 

For at helseteamet skal bli sterkest mulig, møtes de hver mandag for å gå gjennom den belastningen hver enkelt føler på fra én til ti. Både privat og på jobb.

– Alle åpner opp så mye man ønsker. Da blir vi godt kjent og tryggere på hverandre, sier Holskil.