Fosterhjem:
De hindrer at barn må flytte mellom fosterhjem
Når kommunen sliter med å hjelpe fostefamilier, kan et nytt kompetansestøtteteam komme på banen.
For noen år tilbake så ansatte i fosterhjemstjenesten i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat) at utfordringene i et fosterhjem kunne være store allerede seks måneder etter at et barn var flyttet inn
Noen fosterhjem var i ferd med å sprekke.
Og noen av dem opplevde at tiltakene som skulle støtte dem, manglet.
Samarbeidet med tjenester rundt fungerte ikke nødvendigvis, egne barn i fosterfamilien kunne få det vanskelig og fosterforeldrene kunne få problemer med parforholdet.
– Vi opplevde at en del kommuner sa at her må dere hjelpe oss litt, sier Ina Nergård.
Hun jobber i fosterhjemstjenesten i Bufetat region øst, avdeling Akershus, og er avdelingsleder i et nasjonalt kompetansestøttetilbud.
Det skal hjelpe kommuner med å følge opp fosterhjem. Det er et av flere nasjonale tiltak som Bufetat fikk på plass på starten av året.
Målet er at fosterhjemsordningen skal bli bedre, at flere skal ville bli fosterhjem og at man skal beholde de som allerede er det.
Evaluering
Fosterhjemstjenesten i Bufetat region øst etablerte et slikt kompetansestøttetilbud i 2021, men den gang kalte de det et evalueringsteam.
De ville vite mer om hvordan barna utviklet seg i fosterhjemstiltaket, om fosterhjemmet fikk den opplæringen de trengte og hva som bidro til stabilitet for barna.
Etter hvert begynte de også å støtte fosterhjemmene mer, i samarbeid med kommunene.
I dag er den hjelpen blitt formalisert til å hete kompetansestøttetilbud.
Siden det nå er nasjonalt og etablert i alle Bufetats regioner, kan kommunene hjelpe hverandre mer på tvers. Hvis et barn må flytte fra Lillestrøm og til et fosterhjem i Stavanger, finnes det for eksempel et team i region vest som kan ta over.
Målet med teamene er å gjøre fosterhjem mer stabile og at støtten de får er mer lik over hele landet.
Barnevernstjenesten i den aktuelle kommunen skal fortsatt ha ansvaret for barnet i fosterhjem, men de nye tiltakene skal gjøre samarbeidet om fosterfamiliene bedre.
Jobben hjelper
Kompetansestøtteteamet i region øst er i dag 12 rådgivere som skal hjelpe til i de 79 kommunene i regionen.
De aller fleste har utdanning som barnevernspedagoger. Flere av dem har også master eller videreutdanning i familieterapi.
Til nå ser de at jobben de gjør – sammen med kommunene – hjelper.
Fra de startet opp i 2021 og fram til i dag så har omtrent 100 barn sluppet å flytte fra fosterhjemmet sitt.
Dessuten har de unngått 15 akutte flyttinger.
De ser også en tendens til at nye henvisninger etter utilsiktede flyttinger går nedover.
En utilsiktet flytting er når et barn eller en ungdom må flytte fra fosterhjemmet tidligere enn planlagt.
Hele familien
Katrine Skjønhaug tror det har manglet at noen spør hvordan det går med familien etter litt tid.
– Ikke bare med fostermor og fosterfar, men også barnets opprinnelsesfamilie og fosterforeldrenes egne barn. Hele familiesystemet, sier hun.
Erfaringene hennes er at kommunene ofte er mest opptatt av fosterbarnet som plasseres – noe de også skal være, understreker Skjønhaug.
Men da kan teamet komme inn og se hvordan det går med alle sammen.
Teamet gir også tilpasset opplæring til familiens nettverk. Familie eller naboer rundt kan være god avlastning, men da er de avhengig av å ha kunnskapen som trengs, sier Skjønhaug.
En nøytral part
Teamet fungerer også som en nøytral tredjepart i møter – litt som når par går i terapi.
Nylig hadde de to fra teamet et møte med to fosterforeldre og deres saksbehandler fra kommunen. Det er alltid viktig at kommunen er representert, understreker Skjønhaug.
– Fosterforeldrene hadde over lengre tid stått i store belastninger og var slitne. Selv med mye hjelp rundt seg, var de usikre på om de ville klare det, sier Skjønhaug.
I møtet fikk fosterforeldrene satt ord på hva som oppleves som belastende. Da ble det også tydeligere hva de trengte for at situasjonen skulle bli bedre.
– Hvorfor kan ikke barnevernstjenesten organisere et sånt møte selv – uten dere?
– De kan det, og de har masse kompetanse ute i kommunene, så det er ikke sånn at vi kommer med en magisk formel. Men noen ganger handler det om å få med noen utenifra. Noen som kan ha et annet blikk, sier barnevernspedagog og avdelingsleder Ina Nergård.
En saksbehandler kan ha jobbet med en familie i mange år. Kanskje ser de ikke lenger alt. Derfor kan det være nyttig at kompetansestøtteteamet kommer inn uten å ha med så mange følelser. De kan også stille litt andre spørsmål, mener Nergård.
Noen ganger er teamet også bare en støtte for saksbehandlerne.
– Vi må være ydmyke på at mange saksbehandlere har mye å gjøre. De løper og løper. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at det er verdifullt å ha oss som en drøftingspart når noe er vanskelig, sier Katrine Skjønhaug.
Tidlig inn
Kompetansestøtteteamet vil gjerne komme tidligere inn i saker – før de blir for vanskelige og en fosterfamilie i verste fall ikke klarer å ha et barn boende.
Jo tidligere teamet kommer inn, jo færre barn og familier slipper å oppleve brudd. Det letter også arbeidsmengden til rådgiverne fordi det som har begynt å bli litt vanskelig, er enklere å løse.
– Noen kommuner må bare snakke litt med oss på telefon for å sortere eller bli betrygget på at det de gjør høres fornuftig ut. Andre ganger må vi involvere oss mer i saken, sier Ina Nergård.
Vil ikke tråkke i noens bed
Kompetansestøtteteamet har brukt tid på å finne ut hvor grensen går mellom å være en god hjelp for kommunene og å tråkke i deres bed.
I starten var det ikke alle kommuner som ønsket hjelp. Nå ringer de og har hørt om teamet enten fra en kollega eller andre tjenester, forteller rådgiverne.
– Kunne de føle på at dere fortalte dem hva de skulle gjøre?
– Ja, derfor har vi vært opptatt av å ikke snakke ovenfra og ned og heller være nysgjerrige og åpne. Så det har gått seg veldig til, svarer Ina Nergård og legger til:
– Hvis vi skal være en god tjeneste som støtter kommunen, må vi lytte til hva de trenger av oss for at fosterhjemmet blir godt og trygt og får den oppfølgingen de trenger for å mestre å stå i oppdraget.