Carina skulle gå i Pride-paraden med skeive utviklingshemmede. Slik ble det ikke
Da Pride paraden ble avlyst, måtte vernepleier Carina Carlsen ringe rundt til de hun skulle gå med: – Mange av våre medlemmer kan i utgangspunktet kjenne på at det er vanskelig å snakke om det å være skeiv.
Lørdag morgen våknet hele Norge til nyhetene om at to personer hadde blitt drept og flere skadet ved tre stamsteder til mange skeive i hovedstaden. Denne dagen skulle vernepleier Carina Carlsen gå i Pride paraden sammen med en gjeng fra PUST UT, et tilbud til skeive utviklingshemmede i regi av FRI Oslo og Viken.
De var nummer 11 ut og hadde fikset både glitter, regnbueeffekter og en rosa lastebil. I stedet ble dagen fylt med fortvilelse og tårer.
Carlsen ble vekket av samboen allerede i fem tida. Hun kastet seg umiddelbart rundt for å sjekke at alle vennene hennes var trygge.
– Det var flere jeg ikke fikk tak i før utpå dagen. Det var en krevende morgen, forteller Carlsen.
– Jævlig
Hun jobber til vanlig som rådgiver ved Likestillingssenteret og OsloMet, men er også gruppeleder for PUST UT.
– Vi hadde gleda oss til å endelig kunne gå i paraden igjen, så det var vanskelig da vi måtte ta den runden og avlyse. Mange av våre medlemmer kan i utgangspunktet kjenne på at det er vanskelig å snakke om det å være skeiv. Det gjorde det enda vanskeligere å si ifra.
Carlsen viser til noe Kaisa Milch, en annen vert i PUST UT, sa: Slagordet vårt er «skeive mennesker møtes trygt og sosialt». De siste dagene har jeg kjent på at vi ikke kunne garantere dette.
– Det er det som er så jævlig, sier Carlsen.
Mandag ble det arrangert en støttemarkering ved Rådhuset i Oslo. Planen var at gjengen i PUST UT skulle møte opp der, men etter at politiet anbefalte folk å ikke samles, besluttet de at det var et for stort etisk ansvar å ta. I stedet dro kun Carlsen og to andre verter, som privatpersoner.
– Det var rørende. Det var deilig å bare kunne være med selv og være aktivist også, sammen med både kjente og ukjente. Jeg ser også behovet for å løfte debatten ytterligere i media. Dette handler om strukturer, ikke utelukkende angrepet natt til lørdag.
Sterkt berørt
«Gi beskjed dersom du trenger noe, om det er noen å snakke med eller en hånd å holde i. Dette er vondt og jeg tenker på alle som på en eller annen måte er involvert, rammet eller som nå kjenner på frykt, stress og er redde», skrev Carlsen på sin Facebook-vegg klokka sju lørdag morgen. Og så informerte hun om at henne og samboeren var trygge.
– Dette handlet definitivt ikke om meg, men det var rart og ubehagelig å måtte markere seg som trygg. Dette er et området vennene mine og jeg ofte befinner oss i.
Det var også en del venner og bekjente av hennes som hadde vært til stede den kvelden og natta. Noen av dem ble også direkte berørt.
– Det er viktig på huske på at selv om du ikke er direkte rammet, kan du fortsatt være sterkt berørt. Dette er et angrep på identitet, og mange har nå fått sin største frykt bekreftet.
«En seiglivet kamp»
I et annet innlegg vernepleieren publiserte etter hendelsen, skriver hun at «vi kjemper en seiglivet kamp».
– I en rapport Bufdir slapp i forrige uke, kom det fram at folk i Norge er generelt mer positive til skeive. Men det mediene ikke har skrevet om før nå, er at hets mot skeive har økt jevnt de siste årene. Holdningene mot transpersoner forverres. Dette er alvorlig, sier Carlsen og legger til:
– Vi ser at det er en liten gruppe som er imot, men det florerer av implisitt og eksplisitt homofobi og transfobi, og det ene nettstedet etter det andre må stenge kommentarfeltene sine. Det er et stort problem.
Carlsen viser til blant annet NRK Super som måtte slette 1700 TikTok-kommentarer med hatytringer.
Selv om det har vært en tårevåt helg for Carlsen, er hun mest sint nå.
– Forrige uke var en fest, helgen har vært vond, og nå bretter vi opp ermene. Vi snakker om at det er lov å elske hvem man vil, men dette er mye større. Pride har aldri vært fest for festens skyld, men blodig alvor og en kamp for retten til å eksistere.