Broren ble fotballproff. Mohamed ville noe annet med fotballen

Røde og hvite vimpler vaier på gangbrua i Fredrikstad. I kveld skal byens fotballag møte Champions League-klare Bodø/Glimt på hjemmebane.

Det hersker liten tvil om hva fotballen betyr i østfoldbyen.

For Mohamed Elyounoussi har fotballen hatt en helt spesiell betydning.

– For meg og broren min ble fotballen inngangsbilletten til Norge og storsamfunnet, sier Mohamed Elyounoussi og tar en bit av baguetten.

Vi sitter i kantina på Høgskolen i Østfold, som holder til rett ved Fredrikstad stadion. Denne høsten begynte den 42 år gamle familiefaren på en bachelorgrad i arbeids- og velferdsfag.

Broren ble fotballhelt

Hans mer kjente bror er Tarik Elyounoussi, en av byens store fotballsønner, med 60 landskamper for Norge. Fetteren Moi Elyounoussi gjorde seg også bemerket på landslaget og spiller i dag i FC København.

– Jeg er stolt av dem begge, men de færreste kan bli proffer. Jeg brenner mest for hvordan vi kan bruke fotballen til å inkludere, sier Elyounoussi.

På fritida er Mohamed trener for sønnens lag og miljøkontakt i barndomsklubben Trosvik. Klubben holder til i en del av byen hvor det er mange såkalte lavinntektsfamilier. 

– Når jeg er på banen har jeg alltid på meg sosialarbeiderbrillene. Jeg ser for meg hvordan vi kan hjelpe disse unge til å bli en del av samfunnet og få jobb når de blir store. De må føle tilhørighet, sier Elyounoussi.

Som miljøkontakt i Trosvik hjelper han barn og familier slik at de kan delta i fotballen.

– Jeg hjelper dem å finne løsninger på økonomiske, språklige og praktiske hindringer, sier Mohamed.

– Det er veldig relevant for utdanningen jeg tar nå. Det handler om veiledning, inkludering og å hindre utenforskap.

 Fra pizza til velferd

Selv gikk Mohamed Elyounoussi i farens fotspor og tok over familiens pizzarestaurant i Fredrikstad. Her har familien servert fredrikstadfolk pizza i over 40 år.

I motsetning til broren og fetteren, ble det ingen stor fotballkarriere på Mohamed. Det satte blant annet skader en stopper for.

Han har flippet tusenvis av pizzaer, men nå gikk det ikke lenger. En gammel fotballskade og tråkking på betonggulv dagen lang er en dårlig kombinasjon.

Spørsmålet ble: Hva skulle han gjøre nå? 42 år gammel og uten utdanning.

– Jeg har vært arbeidsgiver i mange år og har samarbeidet med Nav. Jeg har hatt mange på arbeidstrening i pizzarestauranten vår. Jeg har god erfaring med å hjelpe andre ut i jobb.

Da Mohamed fant ut at høyskolen i hjembyen tilbød en bachelorgrad i arbeid- og velferdsfag, tenkte han at det var midt i blinken.

– Her kan jeg bruke erfaringen min som leder. Jeg har et godt innblikk i hvordan ting fungerer i arbeidslivet.

Mest brenner han for barn som vokser opp i trange kår og som ikke har like muligheter som andre.

– Vi må starte tidlig. Man kan tidlig se hvem som er i risikoen for å havne utenfor. Jeg vil sørge for at de barna får utdanning og jobb.

Høy arbeidsledighet

Arbeids- og velferdsfag ble opprettet på Høyskolen i Oslo i 2007, som en egen Nav-utdanning. Den skulle utdanne folk til den nyopprettede etaten.

Her lærer studentene om arbeidsinkludering, sosial integrering, folkehelse og velferdspolitikk.

Utdanningen er lagt ned både i Oslo og Kristiansand. I dag er det kun i Fredrikstad det utdannes velferdsvitere - 40 stykker i året.

Det var ikke Mohamed klar over.

– Men det er nok ikke tilfeldig at den ligger i Fredrikstad. Vi er vel den regionen som sliter mest med å få folk ut i jobb, sier han.

Ikke noe annet sted i landet står så mange utenfor arbeidslivet som i Østfold. Tall fra Nav viser at hver fjerde østfolding verken er i jobb eller utdannelse. 

Takker velferdsstaten

Vi skal ta noen bilder og vil inn på Fredrikstad stadion. Det er stengt, får vi beskjed om fra en vakt. Det er kun noen timer til eliteseriekamp, men når vi forteller hvem Mohamed er broren til, får pipa en annen lyd.

– Er du broren til Tarik?! Kom igjen, guttær, bruk inngang to.

Nå er vakta på tilbudssida, vi får låne dagens matchball og Mohamed drar fram noen gamle kunster for fotografen på kunstgresset.

Han er stolt av broren og fetteren som ble profesjonelle fotballspillere i utlandet, men det er ikke den glamorøse delen av fotballen Mohamed brenner mest for. For ham handler det om inkludering.

Og selv om utdanningen han nå tar er skreddersydd for å jobbe i Nav, mener Elyounoussi den kan brukes til mye.

– Kanskje jeg kan jobbe med barn og idrett, og bruke kunnskapen jeg får som velferdsviter. Fritidsaktiviteter er inngangen til det norske samfunnet, og det er billigere å starte med inkludering tidlig, mener han.

Selv er han takknemlig for livet familien har fått i Norge etter at de innvandret fra Marokko på 1970-tallet.

– Jeg har mye å takke velferdsstaten for. Nå vil jeg gi noe tilbake.