Barns seksualitet: – Ansatte redde for å begå feil

Hva gjør du hvis du jobber i barnevernet og bekymrer deg for et barns seksuelle atferd?

Flere ansatte i barnevernet opplever at de kan komme til kort når det gjelder akkurat det temaet.

Faktisk opplever én tredjedel av barnevernstjenestene lav kompetanse på området.

Det viser en rapport fra NOVA som forskere ved OsloMet har gjort på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

De har undersøkt hvordan barnevernet jobber med saker der barns seksuelle atferd vekker bekymring.

– Ansatte i barnevernet er vant til å stå i komplekse saker, men spørsmål som handler om seksualitet er ekstra krevende for dem, sier Kari Sjøhelle Jevne.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag på OsloMet og en av forskerne bak rapporten.

Noe av det som kan oppleves ekstra krevende for de ansatte er den doble risikoen, forteller Jevne.

De kan risikere å overtolke barnets seksuelle atferd, noe som kan føre til unødvendig skam og unødvendige tiltak, ifølge forskerne.

De kan også risikere å bagatellisere atferden slik at barnet ikke får nødvendig hjelp, forteller de.

Ubehagelig

I løpet av de siste årene har oppmerksomhet på barnets seksuelle atferd økt.

Flere melder også bekymring om barns seksuelle atferd.

Flertallet av barnevernstjenestene og institusjonene har hatt én eller flere saker som involverer skadelig eller problematisk seksuell atferd de siste tre årene, ifølge rapporten.

Det varierer hvor mye kompetanse barnevernstjenester og institusjoner selv erfarer at de har om tematikken, ifølge Barnevernsbarometeret fra 2024.

De barnevernsansatte som forskerne snakket med, hadde mye kompetanse om og erfaring med tematikken. Men det hadde de ikke alltid hatt.

– Før var de mer usikre og de synes det var vanskelig å vite hva de skulle se etter og når de skulle sette i gang tiltak, sier forsker Lotte Cathrin Andersen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Hun har ledet arbeidet med rapporten.

De ansatte som forskerne har snakket med, fortalte at de ofte var alene om å ha særkompetanse i sin tjeneste.

– Noen fortalte også om kolleger som opplevde slike saker som så ubehagelige at de ikke orket å ta i dem eller var veldig redde for å begå feil. Vi ser at erfaring, gode sparringspartnere og økt kompetanse gjør de ansatte trygge, sier Andersen.

– Sårbart

I dag er det tilfeldig om barnevernsansatte har den kompetansen som trengs om barns seksuelle atferd.

De ansatte som forskerne intervjuet, hadde ofte selv tatt initiativ til å få mer kompetanse etter å ha støtt på tematikken i en sak.

Derfor anbefaler forskerne at ansatte i barnevernstjenester og institusjoner får grunnkompetanse. Det vil si kunnskap om barns normale seksualitet og skjevutvikling.

Trafikklysmodellen og nettsiden om seksuell atferd kan være nyttig, informerer de.

Forskerne foreslår også at Bufdir utarbeider en nettleksjon for barnevernsansatte.

– Noen av dem vi intervjuet skulle over i andre stillinger og var bekymret for hva som ville skje med kompetansen de satt på. Kompetansen de hadde var ikke nødvendigvis forankret i ledelsen, sier forsker Andersen.

Hun anbefaler systemer som gjør at kompetansen overføres dersom ansatte med særkompetanse slutter.

Hun mener også at de store barnevernstjenestene bør ha ansatte med særkompetanse.

Det er ikke nødvendigvis realistisk i de små barnevernstjenestene. Derfor må det være enkelt for dem å finne fram til gode sparringpartnere utenfor huset.

Dette er et initiativ ansatte ofte må gjøre selv, forteller forskerne.

– Det er utrolig sårbart for tjenestene. Derfor er det viktig å ha noen strukturer på dette, sier Kari Sjøhelle Jevne

Advarer mot snevert fokus

Tidligere tenkte man at et barn som begikk overgrep ville bli en ung overgriper. I dag vet man at skjevutviklingen kan korrigeres, forteller forskerne.

Lotte Cathrin Andersen understreker at barn kan trenge korrigering når det kommer til seksuell atferd. Men at det i de komplekse barnevernssakene ofte er mye annet det må jobbes med også.

– For å få disse barna og ungdommene inn på rett spor er det vel så viktig å bygge kompetanse for å stå i et normalt liv – og ikke bare jobbe med de seksuelle utfordringene.

Kari Sjøhelle Jevne synes det var positivt å se at ansatte de snakket hadde en forståelse av at det vil gå bra med de fleste av barna hvis det settes inn tiltak.

Hun minner dog om hvor viktig det er at slike tiltak har et helhetlig fokus.

– Man må se på de bakenforliggende årsakene. Se hele barnet. Vi advarer mot et for snevert fokus på det seksuelle avviket, sier Jevne.

Vil styrke utdanningene

Divisjonsdirektør i Bufdir, Tove Bruusgaard, sier at det vil variere lokalt hvor vidt det er mulig å ha personer med spisskompetanse overalt. De avhenger av ressurser og arbeidsmarked, skriver Bruusgard i en e-post til Fontene.

Videre bekrefter hun at det er behov for å styrke grunnkompetansen i både barnevernstjenesten og barnevernsinstitusjoner om seksuell utvikling og skejvutvikling.

«De som studerer til å bli barnevernspedagoger skal få bred kunnskap om omsorgssvikt, vold og overgrep, inkludert årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser. Og de må kunne bruke denne kunnskapen i kommunikasjon, samarbeid og samtaler med barn, unge og foresatte», skriver Bruusgaard i en e-post til Fontene.

Med kunnskapen de har fått fra NOVA-rapporten og egen kompetansekartlegging, vil de komme med innspill til utdanningene om at de må utvikle seg i tråd med ny kunnskap.

Bufdir er også i ferd med å utvikle en veileder for barnevernstjenesten i saker med vold og seksuelle overgrep. I tillegg lager de et rammeverk for arbeid med barn og ugne i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre.

«Det er også naturlig å følge opp funnene i rapporten i samarbeidet vi har med flere andre etater med ansvar på området. Det vil også i disse sakene være sentralt å få til et godt samarbeid for å sikre barn og familier helhetlig oppfølging», skriver divisjonsdirektøren i e-posten.