Barnevernslederen provoserer forbundet når han ansetter

– Å påstå at bare barnevernspedagoger er rett fagperson for barnevernstjenesten, vil bety at vi ikke får gjort alt det vi skal, sier Jakob Bråtå, barnevernsleder på Karmøy.

Da Jakob Bråtå overtok som barnevernsleder i 2015, åpnet han opp for mer tverrfaglighet. Han gikk inn for å ansette menn, arbeidstakere over 25 år og saksbehandlere med flerkulturell bakgrunn. På de fire årene han har vært leder har han ansatt 28 personer til 44 stillingshjemler i barnevernet. I staben har han blant annet pedagog, førskolelærer, jurist, vernepleier, ergoterapeut, sivilingeniør.

– Bredere kompetanse gir oss bedre vurderingsgrunnlag, hevder Bråtå.

Glassjenta motiverte til endring

I 2016 fikk historien om Glassjenta nasjonal oppmerksomhet etter oppslag i Stavanger Aftenblad. Barnevernstjenesten på Karmøy gikk til omsorgs-overtakelse av jenta som førte til at hun ble tvangsplassert på institusjon. Det gikk svært galt. For den da nyansatte barnevernslederen ble saken starten på å tenke nytt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det var en mer rendyrket sosialarbeiderprofil under den forrige lederen. Vi må unngå at barnevernskontoret blir et ekkokammer av like meninger og vurderinger, sier Bråtå.

Selv er han sosionom og har studert psykologi, barnevernsledelse, administrasjon og organisasjonsvitenskap.

Et politisk vedtak

I 2018 vedtok kommunestyret på Karmøy ny kompetanseprofil for barnevernstjenesten. Det ble bestemt at barnevernstjenesten skal bemannes med overvekt av barneverns- og sosionomfaglig kompetanse. I tillegg skal relevant tverrfaglig utdanning sikre bredde i tjenesten. På tampen av 2019 så det slik ut:

• 64 prosent av ansatte er barnevernspedagog eller sosionom.

• 36 prosent har høgskoleutdanning på minimum bachelor-nivå.

• 81 prosent av ansatte har videreutdanning på høgskolenivå.

FO-tillitsvalgt er uenig

Kari Marie Pedersen, nestleder i FO Rogaland, synes ikke kompetanseprofilen i Karmøy er god.

– Jeg får vondt i magen av å tenke på profesjonene som i dag vurderer barns omsorgsbehov. Klarer de å se og oppdage det de skal se? Det er min bekymring, sier Pedersen.

Hun understreker at det må være sosionom eller barnevernspedagog som utreder og undersøker en barnevernssak. Hun refererer FOs høringssvar til ny barnevernlov: «Barnevernsfaglige vurderinger og vedtak må gjøres av de som har barnevernsfaglig kompetanse. Ifølge fagplaner er det kun barnevernspedagog- og sosionomutdanningene som oppfyller disse kravene.»

– I tiltakskjeden kan det derimot være andre yrkesgrupper. Jeg er for tverrfaglighet, men vi må se hvor i tjenesten flerfagligheten er, sier hun.

I høringssvaret fra FO vektlegges det også at 80 prosent av de andre fagstillingene må være forbeholdt sosionomer og barnevernspedagoger.

– Spør du meg, bør tallet være hundre prosent. Barnevernstjenesten på Karmøy hadde langt flere sosionomer og barnevernspedagoger før. Hvorfor er de forsvunnet fra tjenesten? spør hun.

Bråtå svarer:

– Det er flere grunner til at folk skifter jobb. Noen ønsker en annen type jobb eller utfordringer, noen har ikke fått stillingen de har søkt på internt, og andre har sluttet på grunn av helsesituasjon. Barnevernstjenesten i både Karmøy og landet for øvrig har høyere turnover enn ønskelig, og det jobber vi for å redusere, sier han.

– Vi har vært sløve

Anne Marit Knutsen ble plasstillitsvalgt for FO i Karmøy barnevernstjeneste i november. Hun er kritisk til kompetanseprofilen, men har ikke tatt det opp med barnevernsleder.

– Vi som er organisert i FO har kanskje vært sløve, sier hun og legger til:

– Det må være utfordrende å jobbe her uten den barnevernsfaglige forståelsen: Å forstå samspill i familien, hva som er omsorgssvikt, og ha erfaring i å drøfte hva som er godt nok.

– Nei, de er ikke «shitkids». Det er dere som er «shitvoksne»

Knutsen mener det er barnevernspedagoger som er best kvalifisert til barnevernstjenesten, men at sosionomer har kjennskap til lovverket og kompetanse som er relevant for problemer som voksne sliter med.

– Bør barnevernstjenesten være forbeholdt disse profesjonene?

– Vi får tilgang på flere ved å slippe til andre yrkesgrupper, men det er viktig at FO kjemper for sine profesjoner. De vi tar inn på andre vilkår må ha en kompetanse vi er spesielt interessert i, sier hun.

– Er du bekymret for at det kan bli ekkokammer når mange kommer fra samme utdanning?

– Det er selvsagt ikke et problem. Vi er jo forskjellige personer, sier hun.

Fritt fram for utdanninger

Bufdir-rapporten Utredning av kompetansehevingstiltak i barnevernet anbefaler at dagens viktigste yrkesgrupper fortsatt er aktuelle for arbeid i tjenesten, men med høyere utdanningsnivå enn i dag. Ifølge rapporten bør 80 prosent av de ansatte ha relevant kompetanse på masternivå, men uten et spesifikt krav om master i barnevern. I tillegg anbefales det at eksamen i juss blir obligatorisk.

80 prosent av de ansatte i barnevernet bør ha mastergrad, anbefaler Bufdir

Barnevernsleder Bråtå har valgt å ansette en jurist. Vedkommende ble ansatt som saksbehandler, men er nå over i en stilling som juridisk rådgiver.

– Juristen er en av mine viktigste ansatte, fordi vi er involvert i mange rettslige prosesser, sier Bråtå.

Da han valgte å ansette en førskolelærer/spesialpedagog, ville han ha inn kompetanse på barn med særskilte behov.

– Barna vi skal hjelpe, har ofte tiltak i skole/barnehage. Jeg har derfor villet hente inn de som har jobbet med slike prosesser. For oss er det gull å ha slike ansatte, sier han.

Sivilingeniør ansatt

Da Bråtå startet som leder var det ingen menn i barnevernstjenesten. I dag er de fem, deriblant en sivilingeniør. Han jobber med internkontroll og systemstøtte.

– Mandatet til stillingen er ikke å utvikle barnevernsfaget, men få på plass interne kontrollsystemer, sier Bråtå.

Han understreker at alle som får jobb, får opplæring.

– Vi har lagt et løp med bunnsolid kompetanse på å ta imot nye. Jeg har tre sosionomer med videreutdanning som er veiledere. Alle som kommer til oss, opplever «learning by doing», sier han.

– Hva er resultatet av satsingen?

– Det er god utvikling med redusert sykefravær, snitt på ca. syv prosent og ca en prosent på kortidsfravær siste tre år. På kommunemonitoren scoret kommunen grønt på alle områder unntatt to i 2019, som fikk gult. Kommunen har dessuten redusert omsorgsplasseringer og hasteplasseringer de siste tre årene, sier Bråtå. n

Juristen

Kenneth Elvik Aarvik (39)

Juridisk saksbehandler, ansatt i 2016

– Jeg begynte som saksbehandler, fikk oppfølging og veiledning. Nå er jeg juridisk rådgiver. Jeg har fagbrev i barne- og ungdomsarbeid, bachelor i samfunnsvitenskap og master i rettsvitenskap.

– Barnevernsarbeid er veldig mye jus. Mange barnevernstjenester har få jurister med tanke på de rettslige prosessene de er involvert i. I fjor hadde vi 50 prosesser. Saker for fylkesnemnda er en stor arbeidsbyrde for barnevernstjenesten.

– Hva er det viktigste bidraget ditt i tjenesten?

– I saker hvor vi vil gå til omsorgsovertakelse vurderer jeg dokumentasjonen opp mot lovverket. Med et godt saksfremlegg, blir det lettere å treffe spikeren når det skal argumenteres i fylkesnemnda. Jeg har også dialog med fylkesmann, kommuneadvokater, fagdirektoratet. Og hver uke har vi drøftinger på kontoret, hvor saksbehandlere kan melde inn sak. Da møter avdelingsleder, kontaktperson, veileder, og vi beslutter veien videre.

– Hvilken fagperson savner du på jobben?

– En jurist til. Heldigvis har jeg et juristnettverk i barnevernstjenesten i Bergen å støtte meg til.

Pedagogen

Bjørn Bergli (55)

Pedagog og tidligere rektor, ansatt i 2015

– Jeg fikk god veiledning i begynnelsen og har måttet lese meg opp på barnevernloven. Men etter å ha vært skoleleder i mange år har jeg erfaring med lovverk (Opplæringsloven).

– Savner du kunnskap om barnevernsfeltet?

– Jeg må svare ja på det, men arbeidserfaringen min gjør at jeg takler oppgavene og utfordringene.

– Hva er styrken med å ha deg på laget?

– Jeg har jobbet 19 år i skole. I diskusjoner bidrar jeg med min innsikt i mennesker. At hovedvekten av ansatte har sosialfaglig kompetanse er riktig, men jeg tror at et visst mangfold i arbeidsstyrken er bra.

– Hvilken fagperson ønsker du med på laget?

– En psykolog til å snakke med barna.

Førskolelæreren

Regina Elvik (43)

Førskolelærer med spesialpedagogikk, ansatt i 2017

– Teamet mitt er positive til hva jeg kan bidra med. Jeg har selv ikke kjent at jeg kommer til kort når jeg skal undersøke en barnevernssak.

– Hvordan er utdannelsen din relevant?

– Jeg kan mye om barns utvikling og veiledende pedagogikk. Utdannelsen legger vekt på omsorg, trygghet, relasjon og samspill. I tillegg har jeg fagbrev i kontorfag, som er nyttig til all skriving, rapportering og rettslære i jobben. Min arbeidspraksis fra barnehage og spesialpedagogikk har gitt god erfaring og kunnskap til samtaler med barn.

– Ser du andre ting enn dine kollegaer?

– Det kan være vanskelig å skille hva som er diagnose og hva som er omsorgssvikt, fordi det kan ha like symptomer. Derfor er det bra at vi er et team, med ulik utdannelse og variert arbeidserfaring.

– Hvilken fagperson savner du i tjenesten?

– Barn med spesielle behov kan fort havne mellom BUP, PPT, barnevern. Da skulle jeg sett at vi hadde en barnepsykolog eller en veileder/spesialpedagog som koordinerte innsatsen for barnet videre.