Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

For å få kontroll med kostnadene og få en mer effektiv ressursbruk er det nødvendig å øke bruken av private kommersielle institusjoner. Det skriver konsulentbyråene Deloitte og Oslo Economics i sine anbefalinger til regjeringen, skrev Fontene forrige uke. De fastslår at private tilbydere «i mange tilfeller har kostnadsfortrinn», blant annet på grunn av «mindre kostnadskrevende turnuser og raskere omstillingstakt». I rapporten anbefales det å likestille ideelle og kommersielle tilbydere. Dette står i motstrid til stortingsvedtaket om å øke andelen ideelle til 40 prosent.

Jan Aarskog, tillitsvalgt for FO, raste mot forslagene, og mente rapporten legger opp til en slakt av lønns- og arbeidsvilkårene. Han oppfordret regjeringen til å kaste rapporten i nærmeste søppelbøtte.

Kjersti Toppe, som da var avtroppende barne- og familieminister, mente at rapporten baserer seg på feil premiss.

– Hvis man legger en ren økonomisk tankegang til grunn, er det jo riktig at politikk kan påvirke et marked, men jeg mener premisset er feil. Barnevern er ikke et marked, og vi kan ikke gjøre oss helt avhengig av private aktører i denne delen av velferden, sa hun.

– Ville ikke formulert oss på den måten

Fontene stilte også spørsmål om rapporten til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Direktør Hege Nilssen har svart på e-post.

– Områdegjennomgangen beskriver institusjonsbarnevernet som et felt nærmest ute av faglig og økonomisk kontroll. Kjenner Bufdirs ledelse seg igjen idet bildet?  

«Nei, vi ville ikke formulert oss på den måten. Områdegjennomgangen peker likevel på noen viktige utfordringer i vår sektor. Når det gjelder budsjettutfordringene så skyldes de flere forhold. Antall barn i institusjon har økt siden høsten 2022, noe som har ført til økte priser og kapasitetsutfordringer. Bufdir jobber kontinuerlig med å forbedre styringen av annenlinjebarnevernet. Områdegjennomgang er et verktøy som Finansdepartementet har for å få oversikt over systemene og for å finne eventuelle svakheter eller muligheter til økonomisk effektivisering».

– Et politisk spørsmål

– Konsulentbyråene mener at regjeringens signaler om å utfase kommersielle aktører har ødelagt markedet og ført til skyhøye priser. De anbefaler økt bruk av kommersielle. Hva mener Bufdir om denne analysen?

«Forholdet mellom privat og offentlig andel i det statlige barnevernet er et politisk spørsmål, som vi som direktorat ikke tar stilling til. Vi er i tett dialog med Barne- og familiedepartementet om kapasitetsbehov og finansiering av institusjonsbarnevernet. Departementet ber oss om å fortsette å bygge opp statlig kapasitet for barn med store behov. Samtidig ber de oss om å jobbe for stabilitet og langsiktighet i det private markedet. Ideelle aktører skal ha en betydelig rolle, men det vil fortsatt være behov for private kommersielle aktører.»

– Rapporten peker på at turnusordningene hos kommersielle er mer kostnadsbesparende enn de avtalene som er framforhandlet i staten, og at økt bruk av kommersielle dermed kan være gunstig økonomisk. En tillitsvalgt i Bufetat kaller rapporten en «gavepakke til høyresiden» og en «en brutalisering av arbeidslivet». Deler dere den bekymringen?

«Bemanningsutgifter er en viktig del av de samlede driftskostnadene for institusjonene. Vi forholder oss alltid til gjeldende regelverk og framforhandlede avtaler om arbeidstidsordninger.»

Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd

– Ikke mandat til å stoppe rapporten

– Representanter fra Bufdir og regjeringen har sittet i styringsgruppa for områdegjennomgangen, og den tillitsvalgte mener de burde ha stoppet det han kaller de mest ekstreme forslagene. Kommentar til det?

«Bufdir har bidratt med innspill til arbeidet, men det er Deloitte og Oslo Economics som er ansvarlig for rapportens samlede vurderinger og anbefalinger. Dette står beskrevet i rapporten. Verken Bufdir eller departementene har hatt mandat til å stoppe forslagene i denne uavhengige rapporten, men det er politikerne som skal ta stilling til vurderingene og anbefalingene før Bufdir får i oppgave å følge opp. Barne- og familiedepartementet har bedt oss om en overordnet vurdering av rapporten og anbefalingene. Dette skal vi i gang med nå.»

– Hvorfor har ikke staten lykkes bedre med å bygge opp egne institusjonstilbud?

«Bufetat har jobbet med omstilling og utbygging av plasser i tråd med budsjettene. Slik omstilling tar tid da det krever både endringer i bygg og kompetanse, og vi har hatt god og tett dialog med departementet om planer og fremdrift. Det er ønskelig med en rask omstilling, men vi må erkjenne at det er et langsiktig arbeid å etablere robuste institusjoner med riktig kompetanse. Vi har prioritert nye plasser for barna med de største behovene. Fra utgangen av 2022 til utgangen av 2024 har vi fått 72 flere institusjonsplasser, det inkluderer statlige og rammeavtaler med private.»