Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisene økte mye mer enn vanlig i fjor. Aller mest økte matprisene.

Oppå prisveksten kom rentehevingene. Pristallene inkluderer nemlig ikke renteøkningene som folk har på boliglånet sitt.

– Det kniper litt, sier barnevernspedagog Ivar Næss.

De økte kostnadene til bolig kommer i tillegg til prisveksten på mat og strøm. Dermed har det blitt trangere for alle med boliglån.

– Det er dyrt å ha boliglån, og vanskelig å etablere seg, forklarer han.

Næss og samboeren kjøpte bolig i fjor.

– Vi fikk kjøpt bolig takket være hjelp fra foreldre. Det hadde ikke gått uten dem. 

– Jeg har unge i mitt nettverk som vil stifte familie, og som venter fordi det er så dyrt å ha barn. Det er synd, når vi faktisk trenger flere barn i landet, mener Næss som jobber i Asker kommune.

Bakgrunn: Rekordøkning i matprisene spiste opp lønnsveksten i fjor

Mindre å rutte med igjen?

Da lønnsoppgjøret i fjor var over, ble den økonomiske rammen for kommuneansatte på 5,4 prosent.

Gjennomsnittlig prisvekst for hele 2023 endte på over det, på 5,5 prosent, viste nye tall publisert i går.

Det tyder på at kommuneansatte enten fikk mindre å rutte med i 2023, eller sannsynligvis ingen vekst i reallønna. Året før var det verre. Da gikk reallønna markant ned. I 2022 tapte de over 2 prosent. 

Barnevernspedagog Ivar Næss reagerer slik på det:

– Det er lett å si «jeg vil ha mer» hvert år. Samtidig skjønner jeg at alle må dra sin del av lasset for å få bukt med prisveksten.

Men fikk ikke mer likevel?

Etter lønnsoppgjøret i fjor gikk det største forbundet i offentlig sektor, Fagforbundet, langt i å si at nå skulle det bli reallønnsvekst.

De ferske tallene for prisveksten fra Statistisk sentralbyrå uka tyder snarere på at mange enten har fått en nedgang eller null i reallønnsvekst.

Pål Skarsbak, leder avdeling for lov- og avtaleverk i Fagforbundet, forklarer dette slik:

– Vi forhandlet under forutsetningene som var kjent, og prisveksten var i fjor forventet å bli 4,9 prosent. Men så endret de økonomiske forutsetningene seg. Det har vi ikke styring på.

LO krevde lønnsløft

LO-leder Peggy Hessen Følsvik krevde i fjorårets lønnsoppgjør et skikkelig lønnsløft for kommunalt ansatte.

LO vil foreløpig ikke si noe om forventningene til årets tariffoppgjør for de kommunalt ansatte, ikke før tallmaterialet til årets lønnsoppgjør er klart, sier informasjonssjef i LO Trond Gram til FriFagbevegelse.

Tallene fra Teknisk beregningsutvalg er selve grunnlaget for lønnsforhandlingene. Det er viktig at partene er enige om grunnlaget for det det de skal forhandle om.

Heller ikke Fagforbundet vil si noe om lønnskravene i år før tallene fra TBU kommer og kravene er vedtatt.

Vil heller ha kronetillegg

Barnevernspedagogen Ivar Næss påpeker at mange kommuneansatte og folk med lave lønninger hadde fått mer ut av lønnsoppgjøret med rene kronetillegg, enn av en lønnsøkning som er prosentvis.

– Jeg er frustrert over at det er prosenttillegg i det hele tatt, sier han. Det er fordi de med høye lønninger kommer bedre ut med prosenttillegg enn dem med lavere lønninger.

Han påpeker at 5,4 prosent mer i lønn er mye mindre av for eksempel en årslønn 550.000 kroner enn av en høy lønn på én million.

– Et rent kronetillegg hadde vært en mer bærekraftig løsning for alle, særlig med tanke på prisveksten, syns han.