Vernepleierstudenter i praksis – en ressurs i fagutvikling og kvalitetsarbeid 

 Artikkelen presenterer erfaringer fra et samarbeidsprosjekt våren 2026 mellom VID vitenskapelige høgskole og avlastningstjenester i Hå kommune. Prosjektet viser hvordan vernepleierstudenter i prosjektpraksis kan bidra til fagutvikling og kvalitetsarbeid i kommunale avlastningstjenester for barn og unge, og beskriver utviklingen av en informasjonsbrosjyre til foresatte og en bildebok til barna.

Bakgrunn for samarbeidsprosjektet

Artikkelen tilfører innsikt i muligheter for fagutvikling og kvalitetsarbeid i avlastningstjenester, og kan fremstå som to sider av samme sak (Luteberget, 2019, s. 36; Glørstad, 2019, s. 62; Hem et al., 2021, s. 35). Den aktuelle avlastningstjenesten ønsket et faglig samarbeid med studenter og ansatte ved VID, og pekte særlig på behov for en tydeligere forventningsavklaring med foresatte knyttet til omsorg, økonomisk og juridisk rammeverk. Det var også ønske om økt fokus på kvalitet i pårørendesamarbeid, faglig forsvarlighet og barnets beste vurderinger i avlastningstilbudet.

Universitets- og høyskoleloven (2024) slår fast at studenter skal kunne medvirke i forskning og utvikling av forskningsbasert undervisning. VID sin forskningsstrategi understreker også at det skal legges til rette for studentmedvirkning i forskning (VID, u.å.). Øye et al. (2025) peker på at studentinvolvering i forskning kan spille en avgjørende rolle for å sikre at ny kunnskap tas i bruk raskere og mer effektivt i samfunns- og arbeidsliv, og skape en bro mellom forskning og praksisfelt. Prosjektet kan ses som et konkret eksempel på dette.

På denne bakgrunnen ble samarbeidsprosjektet startet opp som en del av forskningsarbeidet i Pathways-senteret ved VID vitenskapelige høgskole. Her utforskes omsorgsmiljø til barn og unge med funksjonsnedsettelse som i perioder oppholder seg i avlastning. Denne artikkelen beskriver erfaringer fra prosjektet og hvordan fagutvikling sammen med vernepleierstudenter kan foregå i praksis, basert på samvær med barn, møte med foresatte, fagdag med ansatte og studentenes prosjektarbeid.

Fagutviklingen bygget på prinsippene for kunnskapsbasert praksis (KBP), som består av forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap (Helsebiblioteket, 2021; Haugland et al., 2022, s. 25). Ifølge Luteberget (2019, s. 34-38) kan fagutviklingsarbeid bestå av både individuelle og kollektive aktiviteter knyttet til utvikling og forbedring av kompetanse, rutiner med mer.

I dette arbeidet brukte studentene Demings sirkel som modell for kvalitetsforbedring for systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid gjennom gjentatte sykluser av planlegging, utprøving, evaluering og justering (Helsebiblioteket, 2021; Glørstad, 2019, s. 68).

Avlastningstjenester for barn og unge

Avlastning er en helse- og omsorgstjeneste som tildeles foreldre med særlig tyngende omsorgsansvar i henhold til helse- og omsorgstjenestelovens (2011) § 3–6 pkt. 2. Formålet er å gi foreldre til barn med funksjonsnedsettelser rom for hvile, fritid og tid til å pleie sosialt nettverk og familierelasjoner.

Nasjonale veiledere understreker kommunens plikt til å involvere og støtte pårørende (Helsedirektoratet, 2017), og framhever at pårørende har unik kunnskap som bør tas aktivt i bruk for å sikre personsentrert praksis (Helsedirektoratet, 2021). Det pekes på at pårørende innehar en unik kunnskap, og at det er viktig å anerkjenne denne kunnskapen ved utforming av helse- og omsorgstjenester for å sikre gode personsentrerte praksiser for den enkelte (Helsedirektoratet, 2017; Helsedirektoratet, 2021).

Forskning på familier med barn med funksjonsnedsettelse understreker at hver familie er unik, og at familiene representerer et mangfold av sammensetninger, behov, verdier og kulturelle forskjeller (Ingólfsdóttir et al., 2018; McLaughlin, 2020).

Videre peker forskning på de særlig krevende og vedvarende omsorgsoppgavene familier til funksjonshemmede barn har (Demiri & Gundersen, 2016; Tøssebro & Wendelborg, 2014; Traustadottir et al., 2015). Særlig gjelder dette de praktiske og administrative utfordringene det innebærer å ha et barn med utviklingshemming, i tillegg til at familiene opplever et fragmentert og rigid hjelpeapparat.

Selv om behovet for avlastning er stort, beskrives ordningene ofte som lite fleksible og preget av standardløsninger (Jessen, 2014). Murphy et al. (2022) beskriver både muligheter og barrierer ved avlastningstjenester fra et foreldreperspektiv. De fremhever avlastningens betydning for familienes hverdagsliv, og omtaler utfordringer knyttet til kvalitet, tilgjengelighet og tilpasning. Prosjektet som beskrives i denne artikkelen sikter mot utvikling av kunnskap om fagutviklingsarbeid som potensielt kan forbedre kvalitet i tjenesten og samarbeid med pårørende, ved å blant annet inkludere både barnas, pårørendes og de ansattes erfaringer/kunnskap.

Den aktuelle avlastningstjenesten ble etablert i 2022 og gir tilbud til foreldre med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. Ansattgruppen består av vernepleiere, andre helse- og sosialfaglige profesjoner, fagarbeidere og assistenter. Tjenesten skal sikre faglig forsvarlig oppfølging av habilitering og opplæring til barn i avlastningsbolig jf. helse- og omsorgstjenesteloven (2011).

Brukerinvolvering, medvirkning og informasjonsutveksling er sentralt. Det innebærer at barnet og foreldrene skal få informasjon og kunne medvirke når tjenester planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. Barna skal ha en forutsigbar hverdag med mestring, trivsel og gode relasjoner, og foreldre skal erfare trygghet når barnet er i avlastning.

Om samarbeidsprosjektet

Prosjektet ble knyttet til vernepleierutdanningens tredje praksisperiode, «Fagutvikling og kunnskapsbasert praksis» (VID, u.å.). Prosjektgruppen besto av ledelse og praksisveiledere fra avlastningsboligen, kontaktlærer og forskere fra VID, samt to studenter som gjennomførte 13 ukers prosjektpraksis. Praksisen var fordelt på klinisk arbeid og prosjektarbeid.

Målet for prosjektet var tredelt:

• Å innhente forskningsbasert kunnskap om avlastningstjenester og pårørendesamarbeid

• Å samle erfaringsbasert kunnskap fra ansatte og ledelse

• Å innhente brukerkunnskap fra foreldre og barn

På bakgrunn av dette skulle det utvikles en informasjonsbrosjyre til foresatte. Målet med brosjyren var å gi oversiktlig og relevant informasjon, bidra til forventningsavklaring og styrke trygghet og forutsigbarhet for både barn og foresatte.

Gjennomføring av fagutvikling

Prosjektet kan beskrives som et praksisnært fagutviklingsprosjekt der Demings sirkel for kvalitetsforbedring fungerte som overordnet forståelsesramme (Glørstad, 2019; Helsebiblioteket, 2021). Praksisplassen ønsket studenter i prosjektpraksis, viste åpenhet, og inkluderte dem i klinisk arbeid og faglige diskusjoner.

Undersøkelse med ansatte

For å innhente erfaringsbasert kunnskap fra ansatte utviklet studentene et spørreskjema med åpne spørsmål som blant annet:

• Hva kjennetegner avlastningsboligen?

• Hva er viktig for barna som oppholder seg der?

• Hva bør inkluderes i en informasjonsbrosjyre?

Alle ansatte fikk tilbud om å delta i undersøkelsen og 14 besvarte skjemaet. Svarene trakk særlig fram betydningen av trygge voksne, personsentrert omsorg, gode relasjoner, faglig forsvarlighet, å se hvert enkelt barn og å bygge trygghet for barn og foreldre.

Foreldresamling

For å sikre brukermedvirkning med relevans for praksisplassen jf. Støkken (2019, s. 28) ble det arrangert en samling der alle foresatte ble invitert. Målet var å få fram erfaringer og behov omkring samarbeid, og å drøfte innhold i informasjonsbrosjyren.

Foresatte ble informert om Pathways-senteret og samarbeidsprosjektet. Studentene la fram et førsteutkast til brosjyre og det ble invitert til dialog rundt følgende spørsmål:

• Hvordan ser det gode samarbeidet med avlastningstilbudet ut?

• Hvilke forventninger har du som forelder til avlastningstilbudet?

• Hva gjør avlastningstilbudet bra?

• Hva er viktig informasjon i en informasjonsbrosjyre?

Foresatte som ikke hadde anledning til å delta denne kvelden, ble kontaktet i etterkant. Slik ble et mangfold av perspektiver inkludert i det videre arbeidet.

Fagdagen for ansatte

Prosjektgruppen arrangerte en fagdag på tre timer med tittel «Kvalitet i avlastningstjenester til barn og unge». Målet var felles kompetanseutvikling, refleksjon og gruppediskusjoner.

Studentene presenterte funn fra undersøkelse med ansatte og utkast til informasjonsbrosjyre. Ledelsen bidro med tema og case-oppgaver, og forskerne fra VID holdt innlegg og ledet refleksjoner. Det ble særlig arbeid med avlastning og lovverk, barnets beste og medvirkning, tiltaksplaner og tilsyn og omsorg, makt og tvang

Det deltok til sammen 15 ansatte, 2 studenter og 4 forskere fra VID. Fagdagen ble en arena der erfaringer, studentarbeid og forskningsbasert kunnskap ble knyttet sammen.

Informasjonsbrosjyre og bildebok

Gjennom praksisperioden arbeidet studentene med tekst og illustrasjoner til brosjyren, med vekt på medvirkning fra barn, foreldre og ansatte. De besøkte også tre kommunale avlastningstjenester for å innhente deres erfaringer med informasjonsmateriell til pårørende.

Utkast til brosjyre ble fortløpende drøftet og redigert. I den ferdige brosjyren ble det tydeliggjort behov for oppdatert informasjon om barnet og endringer i medisiner, ansvar for å følge opp avtaler, sørge for klær og utstyr tilpasset etter vær og aktivitet, og bidra til et åpent og tillitsfullt samarbeid.

Studentene utviklet i tillegg en bildebok til barna, med bilder av ansatte, rom og sentrale områder rundt avlastningsboligen. Boken er tenkt brukt i hjem, skole og avlastning, som visuell støtte i kommunikasjon og lek, for å skape gjenkjennelse og trygghet, og bidra til at barna kan formidle hvor de har vært og sammen med hvem. Bildene kan også legges inn i digitale kommunikasjonsverktøy (Storli, 2022, s. 319).

Erfaringer fra samarbeidet og diskusjon

Samarbeidsprosjektet ble godt mottatt av både ansatte, foresatte og studenter. Praksisplassen la til rette for at studentene kunne kombinere klinisk arbeid og fagutviklingsaktiviteter, og koble egen læring til tjenestens behov. Erfaringene viser samlet hvordan kunnskapsbasert praksis kan realiseres i avlastningstjenester når forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap aktivt bringes sammen (Haugland et al., 2022, s. 25–28; Luteberget, 2019).

Ansatte erfarte at studentene og prosjektet bidro med gode refleksjoner og oppdatert kunnskap. Fagdagen ble en arena der erfaringer fra egen praksis ble koblet til lovverk og forskning og brukt til å drøfte videre fagutvikling. Arbeidet med informasjonsbrosjyren økte bevisstheten om betydningen av forutsigbar informasjon til foresatte og tilrettelegging for barns medvirkning. Prosjektet har bidratt til å synliggjøre behovet for å jobbe kunnskapsbasert og samle ansatte omkring pårørendesamarbeid og faglig forsvarlig vernepleie (Luteberget, 2022).

Foresatte bidro med et mangfold av perspektiver, innspill og behov, blant annet om:

• tilgjengelig informasjon om avlastningstjenester (retningslinjer, søknadsskjema og frister)

• årlig kartleggingssamtale for å fange opp endringer

• både fysisk brosjyre og digital informasjon som kan leses på mobil og oversettes til ulike språk

• bilder av ansatte og avlastningsmiljøet til bruk i samtaler med barna

• informasjon om praktiske forhold og individuell tilrettelegging (kosthold, lommepenger, aktiviteter, kontakt under opphold)

• bedre tilrettelegging slik at barna kan orientere seg og formidle egne erfaringer

• aktivitetsplaner og invitasjon til felles aktiviteter for familier (som årlig grillfest og nissefest)

• samarbeid og forventningsavklaring

Disse innspillene ble tatt inn i utforming av brosjyren og gjorde informasjonsmateriellet mer relevant og brukervennlig. Foresattes erfaringer bekrefter betydningen av tydelig, tilgjengelig og tilpasset informasjon om avlastningstjenester, i tråd med nasjonale veiledere (Helsedirektoratet, 2017; 2021).

Studentene hadde teoretisk kunnskap om fagutvikling, men begrenset erfaring med kvalitetsforbedring og prosjektpraksis. Prosjektplanen ga dem struktur, og med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis (Høium, 2021) arbeidet de systematisk med forskningsbasert kunnskap om avlastning og pårørendesamarbeid, erfaringsbasert kunnskap fra ansatte og brukerkunnskap fra foreldre og barn. Dette ga innblikk i avlastningstjenester og prosjektarbeid, økt refleksjon og forståelse for brukermedvirkning og etiske dilemma i praksis (Høium, 2021, s. 55).

Studentene oppsummerte det slik: «Prosjektet har gitt oss erfaring med tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og utviklingsarbeid i praksis. Samtidig har det vist hvor viktig det er å involvere både foreldre og ansatte for å skape et informasjonsmateriell som oppleves relevant, nyttig og tilgjengelig for dem som skal bruke det.»

Erfaringene viser hvordan studenter kan være aktive bidragsytere til fagutvikling og kvalitetsarbeid. Gjennom kunnskapsbasert praksis fikk de erfare hvordan de tre kunnskapskildene kan integreres i utvikling av konkrete verktøy, noe som ofte oppleves krevende i en travel arbeidshverdag (Hem et al., 2021, s. 13; Luteberget, 2019, s. 34).

Utviklingen av brosjyre og bildebok kan ses som en konkret anvendelse av Demings sirkel: behov ble kartlagt, tiltak utformet og prøvd ut, erfaringer vurdert og innhold justert. Brosjyren og bildeboken kan forstås som konkrete verktøy som styrker forutsigbarhet og trygghet, tydeliggjør rolle- og ansvarsfordeling og legger til rette for barns medvirkning gjennom visuell støtte og gjenkjennelse.

Prosjektet viser samtidig hvordan studentmedvirkning kan fungere som en bro mellom forskning, utdanning og praksisfelt. Studentene deltok i et fagutviklingsprosjekt knyttet til Pathways-senteret, samtidig som prosjektet var integrert i deres praksisstudier.

Dette ga praksisfeltet tilgang til forskningsbasert kunnskap og støtte til kompetanseheving. Det ga studentene konkret erfaring med kunnskapsbasert og prosjektorientert arbeid, og høgskolen fikk innsikt i praksisfeltets behov og grunnlag for videre forskning og undervisning. Slik kan studentprosjekter bidra til å redusere avstanden mellom forskning og praksis og fremme implementering av kunnskap i tjenestene (Øye et al., 2025). Ved å involvere både ansatte og foresatte i utviklingsarbeidet, bidro prosjektet til å styrke samarbeidet mellom tjenesten og familiene.

Avsluttende refleksjoner

Prosjektet har synliggjort kompleksiteten i avlastningstjenester, og viser at studenter i praksis kan være en viktig ressurs i fagutvikling og kunnskapsutvikling. Erfaringene peker mot at studentmedvirkning i forskning og fagutvikling kan styrke både utdanningen, kommunale tjenester og familienes møte med kommunale støttetiltak, jf. Meld. St. 18 (2012–2013). Slik viser prosjektet at vernepleierstudenter, selv uten tidligere kjennskap til tjenesten, kan ha en aktiv rolle i faglig utvikling og kvalitetsforbedring i tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres familier.

Samtidig må prosjektet forstås i lys av de rammene som muliggjorde arbeidet: en tydelig satsing og forankring hos både ledelsen og de ansatte i avlastningstilbudet, samarbeid med forskere ved Pathways-senteret og undervisere ved vernepleierutdanningen, samt engasjerte studenter og samarbeidsmidler fra VID vitenskapelige høgskole. Erfaringene viser at det kreves et betydelig arbeid for å etablere slike rammer for kunnskaps- og fagutvikling i praksisfeltet.

Takk til VID vitenskapelige høgskole for samarbeidsmidler, og til FO for honorar som har gjort det mulig å gjennomføre prosjektet og skrive artikkelen.

Referanser 

Demiri, A.S. & Gundersen, T. (2016). Tjenestetilbudet til familier som har barn med funksjonsnedsettelser (NOVA Rapport 7/16). Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Haugland, S., Berge, U., Gjermestad, A., Høium, K. & Løkke, J. A. (Red.) (2022). Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget.

Glørstad, V. (2019). Kvalitetsarbeid og fagutvikling – to sider av samme sak. På vei til kritisk vernepleiefaglig arbeid. I L. Luteberget (Red.), Forskningssirkler som modell for fagutvikling. Erfaringer fra tjenestetilbud til personer med utviklingshemming. (s. 62-84). Universitetsforlaget.

Helsebiblioteket (2021). Modell for kvalitetsforbedring.

Helsebiblioteket (2021). Kunnskapsbasert praksis.

Helsedirektoratet (2017). Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Helsedirektoratet (2021). Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.

Helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). Lovdata. 

Hem, E., Friis, S., Kirkevold, M., & Vaglum, P. (2021). Innføring i klinisk forskning og fagutvikling. Universitetsforlaget.

Høium, K. (2022). Selvbestemmelse, samvalg og beslutningsstøtte – «hvor vanskelig kan det være?» I S. Haugland, U. Berge, A. Gjermestad, K. Høium & J.A. Løkke. (Red.) Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. (s. 41-61). (Universitetsforlaget.

Ingólfsdóttir, J. G., Egilson, S. T. & Traustadóttir, R. (2018). Family-centred services for young children with intellectual disabilities and their families: Theory, policy and practice. Journal of Intellectual Disabilities, 22(4), 361–377.

Jessen, J. T. (2014). Kommunale avlastningstilbud: fra tradisjonelle tjenester til fleksible løsninger? (NOVA-rapport 12/2014). Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Kunnskapsdepartementet (2012). Meld. St. 18 (2012-2013). Lange linjer – kunnskap gir muligheter.

Luteberget, L. (2022). Faglig forsvarlig vernepleie. vernepleier.no

McLaughlin, J. (2020). Understanding disabled families: Replacing tales of burden and resilience with ties of interdependency. I N. Watson & S. Vehmas (Red.), Routledge handbook of disability studies (2. utg., s. 479–491). Routledge.

Murphy, M., Hill, K., Begley, T., Brenner, M., & Doyle, C. (2022). Respite care for children with complex care needs: A literature review. Comprehensive Child and Adolescent Nursing, 45(2), 127–136.

Storli, O. K. (2022). Velferdsteknologi. I S. Haugland, U. Berge, A. Gjermestad, K. Høium & J.A. Løkke. (Red.) Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget

Støkken, A.M. (2019). Tjenesteutvikling ved ulike former for samarbeid. Fagbokforlaget

Traustadóttir, R., Ytterhus, B., Egilson, S.T. & Berg, B. (Red.). (2015). Childhood and disability in the Nordic countries: Being, becoming, belonging. Palgrave Macmillan.

Tøssebro, J. & Wendelborg, C. (2014). Oppvekst med funksjonshemming: familie, livsløp og overganger. Gyldendal Akademisk.

Universitets- og høyskoleloven (2024). Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2024-03-08-9).

VID vitenskapelige høgskole (u.å.). Strategi 2025–2028.

VID vitenskapelige høgskole (u.å.). Studieplaner.

Øye, C., Naustdal, A. G., Resaland, G. K., Grutle, A. & Rovik, M.M. (2025, 17. april).        Studenter i forskning: En nøkkel til raskere bruk av kunnskap. Khrono.