Samfunnsstraffen er ikke godt nok tilpasset de unges behov

Skribenten skriver som privatperson. Innlegget er ikke et uttrykk for arbeidsgiverens synspunkt.

Unge voksne som soner samfunnsstraff, har ofte svak tilknytning til arbeidslivet og trenger tett oppfølging. Arbeidsrettede tiltak, som kvalifiseringsprogrammet i Nav, kan være særlig egnet, ettersom straffetiden kan fungere som motivasjon for endring.

Nav og kriminalomsorgen har nylig laget en nasjonal veileder for samarbeid. Der står det at Nav skal gi fleksible og tilpassede tjenester under straffegjennomføring i samfunn. Veilederen påpeker samtidig at timetallet i samfunnsstraffen ikke kan inngå i programmet.

Det er sikkert gode grunner til det, men det betyr at et verdifullt integrerende tiltak må holdes utenfor den viktige fasen som straffegjennomføringstiden er.

Å sikre ungdom tilgang til arbeidskvalifiserende tiltak parallelt med samfunnsstraffen, er utfordrende. Dette fremkommer også i intervjuer med ansatte i kriminalomsorgen, i forbindelse med Riksrevisjonens nylige undersøkelse av myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminaliteten.

Samfunnsstraffen består i hovedsak av samfunnsnyttig arbeid og gir nyttig erfaring, men ikke den kvalifiseringen som trengs.

Den ferske stortingsmeldingen om straffegjennomføring, «Straff som virker», inneholder ingen signaler om endring i samfunnsstraffen, ettersom den knapt er nevnt.

Ordningen har aldri vært revidert, til tross for at en betydelig andel unge får reaksjonen, inkludert mange mindreårige.

Ungdomskriminaliteten er stadig ettema i samfunnsdebatten, og tiltak som kan hjelpe unge i et positivt spor må ha kontinuerlig fokus.

Samfunnsstraff er mye brukt, men den er ikke godt nok tilpasset de unges behov. Derfor trengs det nytenkning.

Relevante statlige arbeidstiltak må kunne inngå i straffegjennomføringen for de som trenger Skoleundervisning bør også integreres, ved at enkelte timer telles som del av soningen.

Unge i samfunnsstraff må inkluderes - ikke ekskluderes.