Når barnevernet selv vil skille hjelperen fra kontrolløren

Fontene skrev 24. september om Larvik kommune, som har startet en pilot der tre ansatte tas ut av ordinær barnevernsdrift for kun å arbeide forebyggende.

Dette skal være første steg mot en todeling i et hjelpebarnevern og et myndighetsbarnevern.

Det mest interessante er kanskje ikke selve organisasjonskartet, men begrunnelsen for endringen.

Barnevernsleder Hanne Jaerson beskriver rollen som både kontrollør og hjelper som vanskelig. Familieveiledere forteller at foreldre kan vegre seg for å be om hjelp fordi de frykter at kontakten skal utvikle seg til en barnevernssak.

Det bør vi lytte til.

BvB har arbeidet med samme problemstilling

Barnevernberørtes landsforening (BvB) begynte for over ett år siden å utvikle et forslag som tar utgangspunkt i noe av den samme utfordringen.

En sentral del av modellen er det vi kaller Barnevernutredningstjenesten.

Vi hevder ikke at utviklingen i Larvik eller andre kommuner skyldes BvBs arbeid. Ideer om tydeligere skiller mellom hjelp og myndighetsutøvelse finnes flere steder, og kommunene utvikler sine egne modeller.

Men når ansatte i barnevernet og mennesker med erfaring fra den andre siden av bordet peker på noe av den samme strukturelle utfordringen, bør det være interessant å undersøke den nærmere.

BvB foreslår et tydeligere organisatorisk skille

Det er samtidig en vesentlig forskjell mellom Larvik-modellen og BvBs forslag.

I Larvik planlegges hjelpebarnevernet og myndighetsbarnevernet fortsatt under samme øverste leder i den kommunale barnevernstjenesten.

BvB ønsker å gå lenger.

Vi ønsker et tydelig organisatorisk skille mellom kommunal hjelp og statlig myndighetsutøvelse.

Kommunene bør etter vår modell få en sterkere rolle og mer kapasitet til forebygging, tidlig innsats og frivillig hjelp til barn og familier.

Mottak og vurdering av bekymringsmeldinger, undersøkelser og myndighetsutøvelse foreslår vi lagt til større, tverrfaglige Barnevernutredningstjenester.

Det er viktig å presisere at skillet ikke skal gå mellom «lette» og «alvorlige» barnevernssaker.

Skillet skal gå mellom hjelp og myndighet.

Det mener vi er en modell som fortjener å bli prøvd.

Vi arbeider allerede for en pilot

Dette er ikke lenger bare et reformforslag på papiret.

BvB har startet arbeidet for å få etablert en pilot for Barnevernutredningstjenesten i Vestland. Vi har hatt møter med aktuelle aktører og levert en prosjektbeskrivelse for hvordan en pilot kan organiseres og gjennomføres.

Vi er også i dialog om muligheten for flere piloter knyttet til andre deler av vårt reformprogram.

Ett eksempel er Anbefalingsmelding, som er tenkt som et supplement til dagens bekymringsmelding og som en mulig inngang til tidligere hjelp.

Vi ønsker ikke at nye modeller bare skal diskuteres.

Vi ønsker at de skal prøves, evalueres og forbedres.

Dette handler om mer enn én organisasjonsmodell

Barnevernutredningstjenesten er bare én del av BvBs reformprogram.

Skal vi få et bedre barnevern, mener vi at vi må se flere spørsmål i sammenheng:

Hvordan får familier hjelp tidligere?

Hvordan skiller vi hjelp tydeligere fra myndighetsutøvelse?

Hvordan sikrer vi gode og tverrfaglige undersøkelser?

Hvordan styrker vi rettssikkerheten?

Og hvordan bygger vi større tillit mellom familier og systemet?

Derfor arbeider BvB også med blant annet kommunale familieteam, Anbefalingsmelding, et uavhengig nasjonalt Barnevernutredningsutvalg og en gjenopptakelseskommisjon for mulige alvorlige feil i tidligere barnevernssaker.

La oss prøve flere modeller

Larviks pilot bør gi nyttige erfaringer. Det samme kan piloter med andre organiseringsmodeller gjøre.

Da kan vi etter hvert sammenligne erfaringer og stille konkrete spørsmål:

Blir det lettere for familier å be om hjelp når hjelpen skilles tydeligere fra myndighetsutøvelsen?

Gir større og mer tverrfaglige utredningsmiljøer bedre undersøkelser?

Hva skjer med rettssikkerheten?

Hva betyr organiseringen for barna, familiene og de ansatte?

Og gir de ulike modellene bedre resultater?

BvB hevder ikke å sitte med den ferdige fasiten.

Det er nettopp derfor vi ønsker piloter.

Når flere kommuner nå prøver ulike former for todeling, bør vi gripe muligheten til å teste flere modeller – også en modell med et tydeligere organisatorisk skille mellom kommunal hjelp og statlig myndighetsutøvelse.

Nye løsninger bør ikke bare diskuteres. De bør prøves, evalueres og forbedres.