Institusjonsbarnevernet trenger både kapasitet og tillit

A-krimsenteret i Tønsberg har avdekket risiko for koblinger til kriminelle nettverk i 16 private selskaper innen barnevern og velferd. Tre av disse er godkjent som barnevernsinstitusjoner.

Det er bekreftet at ingen av de tre institusjonene er ideelle etter Barne- og familiedepartementets definisjon, som stiller krav om ideelt eierskap i alle eierledd. Det gjør det relevant å være presis om hvem som driver institusjonsbarnevernet, også når ny kapasitet skal bygges opp.

Ideelt Barnevernsforum (IB) vil gi regjeringen ros for forslaget om 707 millioner kroner ekstra i 2027 til å bygge opp kapasiteten i institusjonsbarnevernet gjennom økt grunnkapasitet. Satsingen bør ses i sammenheng med intensjonsavtalen fra 2023 mellom regjeringen og ideell sektor, der partene har et felles mål om å øke andelen ideelle institusjonsplasser.

Hva betyr det å drive ideelt?

For IB handler det om tre grunnleggende ting: Barnets beste først, trygge og stabile arbeidsplasser for de ansatte, og tjenester uten profitt.

Ideelle har lang erfaring og høy faglig kompetanse, som bidrar til høy kvalitet og utvikling av helhetlige tilbud tilpasset det enkelte barn. Vi vil gjerne bidra med vår kompetanse i videreutviklingen av institusjonsbarnevernet, i tråd med regjeringens institusjonsstrategi.

Ideelle er klare til å bidra

Stortinget ba regjeringen i juni 2026 legge en langsiktig plan for økt grunnkapasitet, der ideelle skal inngå med en betydelig andel og langsiktige kontrakter. Ideelle skal også inkluderes i arbeidet med den nye institusjonsmodellen.

Skal ideelle bidra til kapasitetsøkningen, må myndighetene legge til rette for det. Det kan blant annet skje ved at ideelle blir prioritert når nye institusjonsplasser skal etableres, og at avtalene er langsiktige og stabile. Forutsigbarhet er viktig for virksomhetene, men først og fremst for barna som trenger trygge og stabile tilbud over tid.

Når institusjonsbarnevernet nå skal bygges opp, handler det ikke bare om hvor mange nye plasser vi får, men også om hvem som skal drive dem – og hvilken samfunnsnytte som skapes når offentlige midler brukes til tjenester for noen av samfunnets mest sårbare barn. Det skal ikke stå på de ideelle.