Siv Skotheim

Forsker II, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – RKBU Vest, NORCE

Kristin Trane

Fagleder, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

FACT ung er en helsepolitisk satsing som har utviklet seg parallelt med oppvekstreformen og de ulike utviklingsområdene på barnevernsfeltet. I opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) står det tydelig at regjeringen vil legge til rette for sammenhengende tjenester og forløp, blant annet ved å videreføre og videreutvikle tjenester som FACT ung (Hdir, 2023). Per i dag finnes det rundt 30 slike team i Norge, men det er behov for langt flere og de trenger tett samarbeid med barnevernet.

FACT ung-team retter seg mot unge i alderen 12–25 år med sammensatte vansker og nedsatt fungering på flere områder i livet FACT ung – NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Det kan for eksempel handle om en ungdom som strever med angst, ruser seg, har falt ut av skolen og som har tiltak gjennom barnevernet.

Teamene jobber aktivt oppsøkende og retter seg mot unge BUP ofte ikke når. Unge som ikke kommer ut av ungdomsrommet og/eller ikke møter til samtaler på et kontor. Teamene skal være tverrfaglig sammensatt og det anbefales barnevernsfaglig kompetanse. Både barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer er relevante og viktige fagpersoner inn i teamene.

I Helsedirektoratets tilskuddsordning for ACT/FACT og FACT ung er det krav om at teamene skal organiseres som forpliktende samhandling mellom kommune- og sykehus (Hdir, 2025). De skal gi de fleste tjenestene selv, koordinerer øvrige tjenester og bruke tid på å bygge relasjon til den unge.

FACT ung-team kan bidra til å senke terskelen for å motta helsehjelp. Oppfølgingen skjer der ungdommen bor eller oppholder seg, og på ungdommens premisser og arena. For unge i barnevernet, som ofte kan ha lav tillit til hjelpeapparatet eller vansker med å møte opp til tradisjonelle tjenester, kan dette senke terskelen for å motta helsehjelp og øke sammenhengen og helheten i oppfølgingen den unge mottar.  

FACT ung-teamene kan også følge opp den unge både før, under og etter institusjonsopphold. De kan være den røde tråden som binder helsehjelpen sammen. En ny rapport fra Vestre Viken viser at blant de unge som mottok oppfølging fra FACT ung, hadde 40 prosent samtidig oppfølging fra barnevernet (Vestre Viken, 2025). Dette viser at FACT ung-teamene kan være særlig viktig for å gi bedre helsehjelp til unge i barnevernet.

I mars 2026 publiserte NAPHA, i samarbeid med KORUS og INNOMED, en rapport som synliggjorde mulige gevinster ved å etablere ACT/FACT og FACT ung team (NAPHA, 2026). Rapporten tyder på en nedgang i antall akuttinnleggelser og liggedøgn i BUPA. Videre peker rapporten på redusert symptomtrykk, bedre livskvalitet og økt skoledeltakelse hos de unge, økt trygghet og mestring for pårørende og bedre samhandling internt og mellom tjenestene.

Selv om FACT-team finansieres av det psykiske helsevernet i spesialisthelsetjenesten og helsetjenestene i kommunen, kan gevinster tas ut av tjenester som oftest ikke bidrar inn i finansieringen av teamet, slik som for eksempel barnevernet (NAPHA, 2026). Flere FACT ung-team hevder for eksempel at de har hindret institusjonsplasseringer.

Dersom FACT ung kan bidra til å forhindre eller redusere tiden en ungdom bor i en barnevernsinstitusjon er dette betydelig sparte kostnader. Et opphold i en barnevernsinstitusjon koster samfunnet 600.000 kroner per måned (Bufdir, 2026, s. 50). Men enda viktigere er de positive effektene dette kan ha for de unge selv, for mulighetene som ligger i å få ungdommene tilbake på skolen, ut av kriminelle miljø eller til å våge å ta bussen etter måneder eller år med isolering inne på rommet sitt.

Vi vil hevde at de potensielle gevinstene av FACT ung, for både for den enkelte ungdom og for barnevernssektoren, gjør at barnevernet bør være spesielt opptatt av å etablere samarbeid med FACT ung-team dersom det finnes et slik team i regionen. Der hvor det ikke finnes FACT ung team mener vi at det bør tas initiativ til å etablere slike team og at barnevernet bør delta aktivt inn i planleggingen og etablering. For unge med oppfølging fra barnevernet vet vi at dette kan gi mulighet for en ny start, en bedre fremtid og et liv i innenfor- i stedet for utenforskap.