Elever som ikke har det bra, lærer heller ikke godt

Tirsdag 8. september ble de nyeste PISA-tallene presentert. Norske 15-åringer gjør det svakere i lesing og matematikk enn før, og flere presterer på de laveste nivåene. Det er alvorlig for den enkelte elev og for samfunnet.

Når resultatene faller, kommer kravene om flere undervisningstimer, mer testing og sterkere oppfølging raskt. Men skolen trenger ikke nye politiske rykk og napp.

Fellesskoleutvalget peker på behovet for forutsigbarhet, arbeidsro og langsiktig prioritering av ressurser. Utvalget slår også fast at ingen enkelttiltak kan løse utfordringene. Utdanningsforbundet har fulgt opp med et forslag om et bredt skoleforlik. Det støtter FO.

Et slikt forlik må også handle om læringsmiljøet og hvilke fagfolk elevene møter gjennom skoledagen. Barn lærer ikke uavhengig av hvordan de har det. En elev som gruer seg til skolen på grunn av mobbing, som strever psykisk, står utenfor fellesskapet eller har det vanskelig hjemme, har dårligere forutsetninger for å lære.

Dette ligger ikke ved siden av skolens læringsoppdrag. Tvert imot, det påvirker elevenes mulighet til å delta i undervisningen.

Lærere skal undervise og lede det pedagogiske arbeidet. Men vi vet at det i skolehverdagen også skal håndteres konflikter, følge opp fravær, oppdage omsorgssvikt, møte psykiske vansker og samarbeide med familier og hjelpeapparat.

Skolen trenger derfor tverrfaglige lag. Sosialarbeidere har kompetanse til å arbeide med skolemiljø, relasjoner, inkludering og forebygging. De kan følge opp elever som strever, samarbeide med familiene og bidra før fravær, konflikter og utenforskap fester seg.

Når sosialarbeidere tar ansvar for miljøterapeutisk arbeid og sosial oppfølging, får lærerne mer tid til å undervise. Sosialfaglig kompetanse er derfor ikke et alternativ til flere lærere eller bedre undervisning. Den styrker rett og slett lærernes mulighet til å gjøre jobben sin.

I dag varierer tilgangen på sosialfaglig kompetanse fra skole til skole. Noen steder er sosialarbeidere en fast del av laget. Men for mange steder lider det under trang kommuneøkonomi, lokale nedprioriteringer eller midlertidige prosjekter.

Slik bør det ikke være. Sosialfaglig kompetanse må bli en planlagt del av skolens arbeid. Det holder heller ikke å etterlyse «flere voksne». Skolene trenger ansatte med relevant utdanning og tydelige roller.

Fellesskoleutvalget peker på behovet for bredere kompetanse i laget rundt eleven, og at det må bygge på skolens samlede oppdrag og kompetansebehov. Vi må sikre nok lærere, men også gi rom for tverrfaglige lag med sosialfaglig kompetanse.

FO ser positivt på forslaget om et skoleforlik med utgangspunkt i dette arbeidet. Et slik forlik må gi lærerne tid til å undervise og sikre at elevene får den sosialfaglige oppfølgingen de trenger.

Elever som har det bedre på skolen, har også bedre muligheter til å lære.