Du trenger ikke forby en fagforening for å svekke den

I Sverige har SAS avskjediget Mattias Åman Thiel, leder for SAS-seksjonen i Svensk Pilotförening. SAS mener han har utført vervet sitt feil, og påstår at han har hatt ferie når han skulle ha gjort fagforeningsarbeid. På toppen av det hele mener de også at arbeidet hans som tillitsvalgt har hatt for lav kvalitet.

I Norge har leder av Norsk Pilotforening i SAS, Roger Klokset, fått skriftlig advarsel etter påstander om brudd på taushetsplikten da han delte ansiennitetslister med medlemmene. SAS har selv delt listene med de ansatte i alle år, men i år ble de ikke delt – uten at SAS har forklart hvorfor.

SAS vil ikke kommentere personalsaker og sier at alle ansatte behandles likt, uansett stilling eller verv. Pilotforeningene mener reaksjonene handler om hvordan de tillitsvalgte har utført vervet sitt. Det reiser et ubehagelig spørsmål: Er dette vanlige personalsaker, eller ser vi konturene av fagforeningsknusing?

Fagforeningsknusing forbindes gjerne med arbeidsgivere som hindrer ansatte i å organisere seg. Men det finnes andre og mindre synlige måter å svekke en fagforening på: holde tillitsvalgte utenfor, begrense informasjonen, gjøre kollektive konflikter til individuelle personalsaker og gjøre fagforeningsarbeidet mye vanskeligere.

Hver enkelt sak kan selvsagt ha en legitim begrunnelse. En tillitsvalgt står selvfølgelig ikke over loven. Men spørsmålet er: Reagerer arbeidsgiveren på et reelt pliktbrudd – eller at den tillitsvalgte utfører vervet sitt?

I Sverige har tillitsvalgte et vern man mangler i Norge. Förtroendemannalagen slår fast at arbeidsgiver ikke skal hindre en faglig tillitsvalgt i å utføre vervet sitt. Også EU-regler gir arbeidstakerrepresentanter vern slik at de kan utføre oppgavene sine. I Norge ligger vernet utenfor lovverket, i hovedavtalene og tariffsystemet.

Arbeidsretten har likevel trukket en viktig grense. I en dom fra 2019 fikk en tillitsvalgt i Equinor skriftlig advarsel etter et kritisk leserinnlegg om selskapet. Arbeidsretten slo fast at han hadde opptrådt som tillitsvalgt, og underkjente advarselen.

Prinsippet er viktig: Arbeidsgiver må skille mellom arbeidstakeren og den tillitsvalgte som representant for fagforeningen.

Hvis en fagforeningsleder får informasjon fra arbeidsgiveren og deler den med medlemmene, er det da arbeidstakeren som bryter taushetsplikten, eller den tillitsvalgte som utfører vervet sitt?

Er arbeidsgiveren uenig i hvordan fagforeningen opptrer, skal det håndteres mellom partene. Når kollektive konflikter gjøres personlige, forskyves maktbalansen: Fagforeningen handler, men det er den tillitsvalgte som tar støyten.

Hvis arbeidsgivere som SAS får lov til å straffe tillitsvalgte for å gjøre jobben sin, flytter vi en grense som kan gjøre det lettere å gjøre faglige konflikter til personalsaker mot tillitsvalgte. Effekten bli langt større enn én advarsel eller én avskjed.

Hvis tillitsvalgte må spørre seg om de tør å kritisere ledelsen, dele informasjon med medlemmene eller ta en konflikt, risikerer vi tausere tillitsvalgte og et partssamarbeid som svekkes innenfra. En tillitsvalgt som bare er trygg så lenge arbeidsgiveren liker måten vervet utføres på, er ikke en uavhengig tillitsvalgt.

Og dette stopper ikke hos SAS. Det kan ramme tillitsvalgte i staten, sykepleieren på sykehuset, fengselsbetjenten, NAV-veilederen, industriarbeideren og den kommunalt ansatte.

Dermed blir kanskje den mest effektive måten å svekke en fagforening på ikke å forby den. Det holder å gjøre prisen for å representere medlemmene så høy at ingen lenger våger å gjøre det.