– Du bør ikke ekskluderes fra arbeidslivet hvis du hører dårlig
Generalsekretæren i Hørselshemmedes Landsforbund vil se mer forpliktelse hos politikere og arbeidsgivere når det kommer til å ansette personer med nedsatt hørsel.
Inger Helene Venås, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Svein Brimi
hanna@lomedia.no
– Du bør ikke ekskluderes fra arbeidslivet eller andre sentrale samfunnsarenaer hvis du hører dårlig, sier Inger Helene Venås, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Hun synes derfor det er positivt at barnevernstjenesten i Søndre Nordstrand har ansatt Hilde Abigail Bergersen. Hun er døv og måtte søke 50 jobber før hun fikk napp. I dag har kollegene sett hvilken ressurs Bergersen er, til tross for at hun har en funksjonsnedsettelse. Du kan lese hele saken her.
Den generelle arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt funksjonsevne er for lav, mener Venås. Grunnen, ifølge henne, er at arbeidsgiver har for lite kompetanse.
– Det er med på å bidra til negative forestillinger fremfor å se på mangfold som en naturlig del av arbeidslivet, sier Venås og legger til:
– Vi vet at det å ha nedsatt hørsel kan føre til en vanskelig vei inn i arbeidslivet, men samtidig ser vi også at mennesker med hørselstap har høyere yrkesdeltakelse enn hva personer med andre typer funksjonsnedsettelser har.
Selv om HLF har jobbet med disse spørsmålene over lang tid, synes generalsekretæren at de beveger seg sakte fremover.
Vil ha mer forpliktelse
I 2019 gjennomførte Norstat en undersøkelse blant arbeidsgivere på oppdrag fra HLF. Den viste at mange ledere kviet seg for å ansette hørselshemmede. Flere mente det ville være vanskelig for dem å få seg jobb og mange synes det var for dyrt å tilrettelegge.
– Dette viser at det er liten kjennskap til hvor arbeidsgivere skal innhente informasjon eller få hjelp til tilrettelegging av arbeidsplassen. Mange er ikke klar over at hørselstekniske hjelpemidler hovedsakelig dekkes av folketrygden og i liten grad av arbeidsgiver, sier Venås.
Hun mener mer forpliktende planer vil utvikle gode holdninger og at universelt utformede arbeidsplasser må være en del av dette arbeidet. Venås mener også at arbeidsgivere må lage egne målsettinger og handlingsplaner som kan bidra til økt inkludering.
– Det er positivt for den enkelte arbeidsplass - og også samfunnsøkonomisk viktig.
– Mener du at alle hørselshemmede personer kan jobbe hvor som helst?
– En kommer langt med riktige holdninger og kunnskap om tilrettelegging, og vilje til å strekke seg etter det som må til.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim