En solid bok med glimrende eksempler – les og bli inspirert

Anmeldt av

Riina Kiik, Professor, Fakultet for sosialt arbeid, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Riina.kiik@ntnu.no

Om boka

Håvard Aaslund, Laila Luteberget, Sissel Seim og Tor Slettebø (Red.) (2024). Brukermedvirkning for personer i sårbare posisjoner. Universitetsforlaget.

Universitetsforlaget skriver om boken:

«Det er godt dokumentert at mange brukere opplever problemer med å medvirke i kontakt med helse- og velferdstjenestene. Brukernes problemer står i kontrast til mangeårig faglig, politisk og juridisk vektlegging av alle borgeres rett til innflytelse på eget liv, slik det er formulert i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter. I prosjektet Challenges of participation (Chapar) har forskere, brukere og ansatte sammen utforsket rom for brukermedvirkning i helse- og velferdstjenester. Boken belyser muligheter og barrierer for medvirkning i tjenester for personer med funksjonsnedsettelse, personer med rusproblemer, bostedsløse, flyktninger og barn i lavinntektsfamilier. Med det brede empiriske tilfanget fra Chapar-prosjektet vil forfatterne bidra til inspirasjon, nytenking, kunnskap og endring.»

Universitetsforlaget

Ytterligere en bok om brukermedvirkning, tenkte jeg. De aller fleste som jobber i helse- og velferdssektoren og de som underviser i helse og sosialfagene vet (tror de vet) hva brukermedvirkning er og hva det bør være. Noen ganger kan man bli lei av at man bare snakker og snakker om det som alle vet, og som alle gjør uansett. Brukermedvirkning har sikkert blitt et av de mest brukte begrepene. Det er liksom «in», men jeg tror det er viktig og nyttig at man av og til reflekterer over brukermedvirkning, fordi uten aktiv holdning blir det vanskelig å få til endring og nytenkning. Alle som er opptatt av brukermedvirkning, inkludert brukere selv, trenger nye innspill, perspektiver og inspirasjon. Med disse tanker i bakgrunnen ønsket jeg også faglig påfyll, inspirasjon og nytenkning. I tillegg ble jeg fanget av omslagsillustrasjonen tegnet av Eldbjørg Ribe. Noen ganger kan bilder utrykke mer enn ord, og her har redaktører og illustratør samarbeidet godt. Dette er inviterende.

Boken har 12 kapitler og en kort introduksjon. Samlet gir antologien en fin innføring i brukermedvirkning og andre begreper som er knyttet til brukermedvirkning, som for eksempel medborgerskap, empowerment, individuell og kollektiv brukermedvirkning. Introduksjons- kapittelet gir bakgrunn til Chapar- prosjektet, som består av mange ulike delprosjekter med felles problemstilling: Hva hemmer og fremmer brukermedvirkning når brukernes autonomi er utfordret, og hva er forutsetninger for økt individuell og kollektiv brukermedvirkning? Chapar har hatt aksjonsforsknings-tilnærming. Her argumenterer forfatterne også for hvorfor de har valgt å bruke personer i sårbare posisjoner og ikke sårbare personer gjennom hele boka. Språk og formuleringer er viktige, de skaper praksis og felles forståelse av virkelighet.

Kapittel 1 handler om teoretiske perspektiver på brukermedvirkning. Forfatterne gir rammer for å forstå brukermedvirkning og tilgrensede begreper. De viser hvordan kontekst og tid påvirker innhold i begreper, avhengig av hvem som benytter dem og hva som er formålet. Dette kapittelet fungerer også som oppslagsverk: brukermedvirknings-forsker-klassikere, blant annet Askheim, Beresford og Arnstein, blir referert. Nytt er det kanskje at forfatterne understreker viktigheten av relasjoner, god kommunikasjon, organisasjonskultur og arbeidsmiljø for å få til reell medvirkning.

Kapittel 2, «Et interseksjonelt perspektiv på brukermedvirkning for personer og grupper i sårbare livssituasjoner», er et frisk pust og et nytt perspektiv for å prøve å se og analysere brukermedvirkning. Interseksjonell analyse kan virkelig bryte opp kategorier som ofte tas for gitt, og kan synliggjøre hvordan kategoriseringsprosessen tradisjonelt foregår i hjelpeapparat (i praksis). Jeg tolker det slik at forfattere ønsker en mer utenfor boksen-tankegang, samt en mer open minded tilnærming, først da kan reell brukermedvirkning bli mulig.

Videre kapitler viser gjennom konkrete eksempler, som var delprosjekter i Chapar, hvordan det står til med brukermedvirkning. Eksemplene er fra ulike deler av velferdsstaten: voksne som har utviklingshemming (kap. 3), personer som ikke kommuniserer med ord (kap. 4) personer med rusmiddelproblem (kap. 5), nyankomne flyktninger og innvandrere (kap.6), medvirkning i barnevernet og Nav for barn og unge i fattige familier (kap.7), beboermedvirkning på sykehjem (kap.8), marginaliserte på bolig- arbeidsmarkedet (kap. 9) og intresseorganisasjoner (kap.10). I disse kapitlene viser forfatterne hvordan brukermedvirkning skjer i praksis. De er godt valgte eksempler med tanke på personer i sårbare posisjoner. Lesere får innblikk via konkrete eksempler om brukermedvirkning. Eksemplene bidrar på en utmerket måte til å synliggjøre hva som fremmer og hva som hemmer brukermedvirkning. De ulike kapitlene tematiserer individuell og kollektiv brukermedvirkning. Alle kapitlene gir oppdatert forskning på sitt felt, begrunner sine metodevalg og drøfter funn ut fra valgt teoretiske perspektiv. Jeg berømmer forfattere og redaktører fordi overgangene til hvert nytt kapittel er gjort nærmest sømløst. Det er lite repetisjon og overlapp i kapitlene og alle bidrar med kritiske stemmer og drøfting, både når det gjelder valgte teoretiske perspektiver og presentasjon av funn. Jeg noterte for min egen del stikkord som mangel på tid, begrenset språk, brukerens stemme via pårørende, ensomhet, etiske refleksjoner, god kommunikasjon, ambivalens, autonomi, aktørskap, relasjoner, dokumentasjon, diffus, grensesetting, plikt, tatt for gitt holdninger og «det sitter i veggen». Kapitlene bidrar til en nyansert forståelse av brukermedvirkning og de tilgrensede begreper og perspektiver. Alle forfatterne prøver på sin måte også å presentere mulighetsrom og nye måter å tenke og drive medvirkning på.

Kapittel 11 er viet til aksjonsforskning, og ser brukermedvirkning tvers på av delstudiene i Chapar. Prosjektet har brukt aksjonsforskningstilnærming. Det var et klokt valg fordi da kan man også få mer kunnskap om prosesser: hvordan endring settes i verk og hva som skal til for å få til varig endring. I alle delprosjektene var det brukt enten dialogmøter eller forskningssirkler. Det i seg selv er interessante valg fordi bruk av samme metode i ulike kontekster kan gi verdifull kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker. Her får vi et innblikk på tvers av prosjektene, og deres muligheter, utfordringer og læring om medvirkning via aksjonsforskning. Forfatterne er ærlige og sier at det ikke var enkelt, og har en liste med punkter som må vurderes ekstra nøye til neste gang: forankring i organisasjon, tilstedeværelse av ledelse, begrenset tid og rolleavklaring. Aksjonsforskning er tidkrevende og komplekst, det tror jeg at alle bidragsyterne visste fra før, men de bestemte likevel å bruke nettopp denne tilnærmingen. Men den er også praksisnær og artig. Jeg har stor respekt for at de brukte aksjonsforskning og gir en kollektiv ros til alle involverte.

Boken er primært fokusert på forskningsresultater. Jeg kunne tenkt meg mer utfyllende informasjon og beskrivelser av de ulike aksjonene i endringsprosessene. I aksjonsforskning skjer endring og forskning parallelt. Kanskje en annen bok kan tematisere endringsprosessen, selve aksjonen.

Kapittel 12 er et oppsummerende kapittel som prøver å gi svar på om det er rom for brukermedvirkning for personer i sårbare posisjoner. Og forfatterne konkluderer, ja, det er rom. Erfaringer har dokumentert at personer i sårbare posisjoner både vil og kan bidra med sine erfaringer i utviklingen av bedre tjenester (s. 160). Den oppsummerende delen inviterer til kritiske perspektiver og nytenkning. Endring starter hos individene, men rammebetingelser og konteksten kan dempe eller øke muligheter for reell brukermedvirkning. Ny kunnskap som vist her, er hvordan organisasjon, arbeidsmiljø og ledelse har direkte innvirkning på medvirkning.

Det avsluttende kapittelet løfter og synligjør blant annet følgende tema: relasjons betydning, makt og avmakt og organisasjonskultur som fremmer brukermedvirkning. En hemmer kan være at brukermedvirkning ofte kan framstå som konsensusorientert og er lite kritisk. Jeg hadde gjerne ønsket at de hadde utviklet den delen av diskusjonen litt mer. I kapittel 7 er det ifølge meg ett godt eksempel på konsensus, der Nav og barnevern er enige om å ikke ta opp temaet levekår. Jeg spør går det an? Hvorfor kan vi bare ikke utfordre oss i ulike tjenester og bli klokere sammen; silo-tankegang gagner hverken brukere og eller praktikere.

Jeg savner også mer drøfting av etiske dilemmaer og problemstillinger. Flere delprosjekter og kapitler berørte etikk som tema, og en felles diskusjon på tvers av kapitlene hadde vært ønskelig. Et interessant tema som heller ikke blir diskutert eller utforsket nærmere er språk og manglende språk,og hvilke konsekvenser språket har for reell brukermedvirkning. Jeg vil også nevne at holdninger ikke var hovedtema i boken, men holdninger og verdier for å få til brukermedvirkning er alltid spennende å diskutere mer.

Det som gjør boka til noe nytt og inspirerende er de nyanserte og konkrete eksemplene fra de ulike praksisfeltene og den valgte interseksjonelle analytiske tilnærmingen. Eksemplene er godt argumentert i forskningsfronten og drøftes kritisk. En annen styrke som må nevnes, er at med god eller meget god kunnskap om brukermedvirkning fra før av, klarer boken å overraske med sin ærlighet og «open minded» tilnærming, samt å vise at det er noen tema man aldri kan bli lei av, ikke i praksis og ikke heller i forskning.

Dette er en solid bok med tydelig forskningsbasert kunnskap, men det er også en god pedagogisk bok, som kan leses i sin helhet, men hvor hvert kapittel står godt på egne bein. Prosjektet bak boka synes omfattende, komplekst og ressurskrevende, men det er bra at de involverte bestemte seg for å skrive en interessant antologi i tillegg til artikler. Jeg ble inspirert, fikk nye tanker og perspektiver som beriker min forståelse av brukermedvirkning.