JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Onsdag er skjebnedag for ny offentlig pensjon

Onsdag blir det klart om de fagorganiserte i offentlig sektor sier ja til ny pensjonsavtale. Mange lokale foreninger og lag har mobilisert kraftig mot.
Pensjon

Pensjon

LO Media

Onsdag offentliggjør LO, Unio og YS resultatene fra de ulike uravstemningene i sine forbund. Om det blir et nei-flertall i ett eller flere av hovedorganisasjonene, vil avtalen som ble fremforhandlet i mars, trolig ikke bli noe av likevel.

– Det er vanskelig å spå utfallet, for foreløpig har vi ikke engang informasjon fra forbundene om hvor mange som har deltatt, sier Jorunn Folkvord i organisasjonen Forsvar offentlig pensjon til NTB.

Organisasjonen, hvor en rekke lokale fagforeninger i offentlig sektor er tilknyttet, har de siste månedene mobilisert over hele landet for å få offentlig ansatte til å si nei til avtalen, som de mener er altfor dårlig.

Organisasjonen mener den nye pensjonsavtalen er usolidarisk og premierer de som er heldige nok til å ha en helse og en jobb som tillater dem å jobbe langt inn i 70-årene, mens de som ikke klarer å stå lenge i jobb, vil få en altfor dårlig pensjon.

Se lista over nye skatteregler: Du må skatte av bonuspoeng på jobbreiser med fly

– Forsøk på knebling

Spenningen er særlig knyttet til hva medlemmene i de tre største forbundene i offentlig sektor – Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Utdanningsforbundet – faller ned på. En rekke av de største NTL-foreningene, som NTL Sentralforvaltningen, NTL Nav, NTL Universitetet i Oslo, NTL NTNU og NTL Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet, har anbefalt sine medlemmer å stemme nei.

I Utdanningsforbundet har minst seks lokale organisasjoner sagt nei, og i Fagforbundet har to lokale organisasjoner anbefalt sine medlemmer å stemme nei. Ifølge Klassekampen skal imidlertid lokallag ha blitt beordret fra sentralt hold til å ikke komme med egne anbefalinger, og de lagene som har oppfordret medlemmene til å stemme nei, skal ha blitt bedt om å trekke uttalelsen, noe flere lokale tillitsvalgte skal ha oppfattet som et forsøk på knebling.

Forbundsleder i Fagforbundet Mette Nord sier i en kommentar at praksisen i Fagforbundet er at fagforeningene verken skal si ja eller nei til et framforhandlet forslag.

– Når forbundsstyret har vurdert resultatet, er det medlemmene som skal avgjøre saken gjennom uravstemning, sier Nord.

Jorunn Folkvord mener det har vært et tydelig press for å få medlemmene til å si ja fra sentralt hold i forbundene, og at de negative sidene ved det nye forslaget har blitt nedtonet og gjemt unna i materialet som har blitt sendt ut.

Staten vil fjerne lønnstrinn og tabeller for de ansatte. Resultatet kan bli større lønnsforskjeller

Krever at hver stemme teller

Uravstemningene er ment å være rådgivende for hovedorganisasjonene. Hvordan de vil løse det hvis resultatene spriker mellom ulike forbund, er ikke avklart.

I Unio holder Utdanningsforbundet og Forskerforbundet uravstemning, mens Politiets Fellesforbund og Norsk Sykepleierforbund har behandlet spørsmålet i sine forbundsstyret og sagt ja til avtalen. Folkvord, som selv sitter i fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo, sier hun har klare forventninger om at hvert medlem skal telle som én stemme. Utdanningsforbundet teller omtrent halvparten av Unios stemmer, påpeker hun.

– Resultatet i en uravstemning gir også en mye klarere indikasjon på hva medlemmene mener enn hva et vedtak i et forbundsstyre gjør. Stemmer avgitt i en uravstemning bør derfor tillegges større vekt når det endelige resultatet skal fastslås, mener hun.

Dette er lønna i over 300 yrker

Advarer mot nei

Ledelsen i alle hovedorganisasjonene og forbundene har advart kraftig mot konsekvensene av et nei.

– Konsekvensen vil være at dagens ordning fortsetter, men at levealdersjusteringen etter hvert vil medføre at pensjonsytelsene i offentlig sektor vil bli dårligere for hvert år som går, uttalte blant annet første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, til NTB tidligere i vår.

• Har du spørsmål? Her er Tariffleksikonet vårt