Hans Henrik Torgersen

I snøfokket på havna i Tromsø treffer vi Trine Lise Olsen. Standup-komiker og foredragsholder, og drivkraften bak humorkollektivet Standup Nord. Vi har dratt til Tromsø for å snakke om hennes erfaring med barnevernet, og filmen hun akkurat har laget for å rekruttere familier til å ta i mot fosterbarn.

Sørgerenner

Hennes eget liv framstår for omverdenen som nærmest delt i to. Livet har gitt henne en lang rekke opplevelser de fleste av oss slipper. Som å være i fosterfamilier fra hun var sju, miste faren da hun var åtte og broren da hun var ti. I fjor avslørte hun i en kronikk i Aftenposten at hun som 17-åring ble voldtatt mens hun sov.

Da hun i 2009 bestemte seg for å bli standup-komiker og hun fikk plass i NRK-konkurransen «Den norske humoren», var det et gigantisk steg. Tidligere hadde hun jobbet i bar, på TV-produksjoner og i barnehage. Det er der hun har utdannelsen sin, som førskolelærer.

Selv om hun vant konkurransen, var det ikke grei skuring og seiling fra suksess til suksess. Premien var et eget humorprogram. Da det ikke ble en umiddelbar suksess, sto hun på ganske bar bakke. Men komiker skulle hun bli, og med showet «Æ har rett», kom også anerkjennelsen.

Hun har reist over hele landet med showet. Fra scenen har hun kombinert «vanlig» standup med sårbare fortellinger om sin egen oppvekst. Om hvordan livet er når moren din har så dårlig rykte i den lille bygda at barna hennes er fritt vilt for mobbere. Om hvordan det er umulig å gå på butikken, for varene blir bare knust av de andre barna hvis man gjør det.

Og historiene om fosterhjemmene der man ikke var velkommen. Eller, i alle fall ikke ønsket. Og om hvordan hun til slutt fant seg til rette hos en dame i Indre Billefjord i Finnmark.

– Folk må slutte å være så dumme når de kaster seg på kritikken av barnevernet

Ingun A. Mæhlum

Barnevernsekspert

Det levde livet gir henne en særs god kompetanse på det å være i barnevernets vold på godt og vondt. Og kunnskap om hva som kreves av en fosterfamilie. Selv var hun innom flere før hun fant en der hun følte seg hjemme.

– Som fosterforeldre må vilje til å hjelpe være like stor som ønsket om å ha barn. De barna som trenger fosterforeldre kommer med bagasje, og du skal forholde deg til både biologiske foreldre og barnevernet så lenge barna er hos deg. Så det er jo en jobb, og det er veldig annerledes enn å ha egne barn, sier Trine Lise Olsen.

Hun mener mange flere kunne tatt på seg rollen, og hun er tydelig på at selv om hennes egen fostermor var svært spesiell, var hun ingen helgen i utgangspunktet.

– Min fostermamma har feil hun også. Mange. Men, det handler ikke om å være perfekt, men om å passe sammen - og ha evnen til å bli glad i noen, sier hun.

Men, når sant skal sies, så var vel akkurat Ragnhild Kraaby, som fostermoren heter, et steg nærmere helgenstatus da hun i 2016 fikk H.M. Kongens fortjenestmedalje for sin innsats gjennom 30 år. Til sammen har mer enn 60 barn hatt hjemmet hennes i Indre Billefjord i Finnmark som sitt tilholdssted.

– Folk må slutte å være så dumme

Selv vil ikke Trine Lise Olsen ha egne barn, eller fosterbarn.

– Men, jeg har jo fått fine meldinger om at det er folk som har valgt å bli fosterforeldre etter å ha sett showet mitt, og hørt min historie. Rett før jul fikk jeg en melding om at en liten gutt på fem år hadde fått et fosterhjem, og det fordi fostermora hadde sett showet mitt. Det synes jeg er så fint.

Selv om det gikk godt for Trine Lise, frykter hun at altfor mange barn overlates til flaksen. Og hun etterlyser et mer systematisk forhold mellom barnevern, familier og barn.

– For det første er jo mye av den hetsen som kommer mot barnevernet helt urimelig. Folk må slutte å være så dumme når de kaster seg på kritikken mot barnevernet. Vi må ta barna på alvor, og ikke tro på alt foreldrene sier, mener Trine Lise Olsen.

Debatten om hva som kreves av barnevernet raser for fullt. Stadig påpekes det mangelfull utdanning og forskjellig praksis for omsorgsovertakelse. Hennes egen erfaring er veldig delt. Ja, hun fikk det bra til slutt. Men skyldtes det et godt system, eller var det bare flaks?

– Barnevernet er jo menneskestyrt. Da blir det forskjell på opplevelsene man får, på samme måte som det er forskjell på barna som skal tas vare på. Det er jo det som er det vanskeligste. For du kan være heldig, og du kan være uheldig. Og det er jo rart at det skal handle om flaks når det faktisk er et liv det er snakk om, sier hun.

I 2009 besteme Trine Lise Olsen seg for å bli standup-komiker og deltok i NRK-konkurransen "Den norske humoren" som hun vant.

Ingun A. Mæhlum

– De har ikke alltid gjort jobben sin

For henne har ikke opplevelsen av barnevernet vært en katastrofe. Men den har vært variert, og det har vært dårlige opplevelser. Kanskje flere enn de gode opplevelsene.

– Jeg har møtt både gode og dårlige folk. Hva skal jeg si, folk har vært hyggelige, men det er ikke alltid de har gjort jobben sin så bra. Et spørsmål jeg stiller meg er jo hvorfor vi hele tiden ble gitt tilbake til vår biologiske mor. Det var ikke bra, sier Olsen.

Hun mener manglende tilsyn mens de var hos biologisk mor har gjort tingene verre. Derfor håper hun at systemet med tilsynsførere fungerer bedre nå. Og mener mange flere burde ta på seg en sånn rolle.

– Det er en forestilling om at man må ha en relevant utdannelse for å være tilsynsfører, men det må du jo ikke. Du kan være lastebilsjåfør, og være tilsynsfører. Bare du har de riktige evnene som medmenneske og omsorgsperson. Men det må jo synliggjøres bedre. Og her er kanskje det området der jeg mener barnevernet må moderniseres mest, de må bli flinkere til å nå bredt ut, sier hun.

Selv opplevde hun besøkene hos sin biologiske mor som vanskelige. Og hun mener at selv enkle spørsmål ville ført til at besøkene ble avsluttet for alltid.

Ti år gammel på krisesenter

– Foreldreretten overgår jo alt, og jeg synes den står altfor sterkt. Barnevernet har arrangert flere besøk der jeg som barn aldri skulle vært. Jeg har tilbrakt to somre på krisehjem fordi mannen som mamma bodde sammen med, slo henne. Når vi var på besøk, turte hun ikke bo der, så da tok hun oss med på krisesenter, sier hun.

– Han klarte ikke holde seg edru i de to ukene vi skulle være der. Å være ti år gammel jente, og sitte på et krisesenter med mange sinte kvinner, det er ikke det beste man kan være med på. Og alt skulle jo holdes hemmelig. Mamma var tydelig på det; hvis noen fikk vite noe, fikk vi ikke se henne mer. Så da går du og bærer på dette. Det er jo absurd, sier hun i dag.

– Sånn er mine barndomsminner, sier hun.

Trine Lise Olsen bruker egne erfaringer som fosterbarn i standup-showet.

Ingun A. Mæhlum

Konfronterer voldtektsmennene

Engasjementet hun bærer på, blir alle som vil høre til del. I august skrev hun en kronikk i Aftenposten, der hun tok et skikkelig oppgjør med gjerningsmannen som gjennomførte en sovevoldtekt da hun var 17 år gammel. Oppgjøret setter søkelyset på alle som har blitt utsatt for det samme.

– Da jeg først fortalte en venninne om at jeg hadde blitt voldtatt, fortalte hun at hun også hadde opplevd det. Og hun hadde tre andre venninner som også hadde opplevd det, sier Olsen.

– Neste gang jeg fortalte det til noen, så sa jeg hvem som hadde gjort det mot meg. Da kunne venninnen min fortelle at samme fyr hadde gjort det samme mot to av hennes venninner. Da var det nok. Da måtte jeg snakke om det offentlig, sier hun.

Så da lagde jeg det segmentet, ikke til showet mitt, men til en gang jeg skulle opptre der han som hadde voldtatt venninna mi, var i salen. Han var så full at han ikke fikk det med seg. Men jeg har sagt det til han senere. Jeg har ingenting å spare på, ingenting å være skamfull for, og jeg skal bare bli enda tydeligere. De kan høre på det. Det kan de gjøre.

hans.henrik@lomedia.no