Otto von Münchow

fontene@lomedia.no

Marit Skivenes er professor tilknyttet Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har fått det prestisjefylte Consolidator Grant fra Det Europeiske forskningsråd (ERC), og skal de neste årene forske på barnevernssystemet i ulike land.

Skivenes har vært opptatt av barns rettigheter i mange år og er en uredd talskvinne for barn. Nå er hun i gang med prosjektet som skal se på hvordan beslutninger blir tatt i barnevernssaker.

Ulikt fra land til land

Forskningsprosjektet tar sikte på å sammenligne fem land, med ulik tilnærming til inngripen fra barnevernet.

Irland og Estland som har høy terskel for involvering, og Spania, Østerrike og Norge som har en lavere terskel.

– Gjennom denne undersøkelsen vil vi få et fyldigere bilde av disse fem landene. Deretter skal vi trekke ut de viktigste funnene og se på disse i 15 andre land, sier Skivenes.

Prosjektet løper over fem år. Hun starter opp fra juni med to-tre forskere og en vitenskapelig assistent. I tillegg vil flere samarbeidspartnere bidra.

Tilfeldige avgjørelser

– Jeg ønsker å undersøke kvaliteten på vurderingene som gjøres når barnevernet flytter barn fra foreldrene, sier Skivenes.

Noe av bakgrunnen for studien er at det finnes lite forskning på de skjønnsmessige beslutningene som barnevernet tar. Det er ofte ekstremt vanskelige vurderinger som kan få store konsekvenser for barn og foreldre. Hun understreker at skjønn er helt nødvendig samtidig som det er svært problematisk. Vi vet lite om hvordan bruk av skjønn varierer mellom de forskjellige systemene innad i barnevernet.

I prosjektet skal hun se på hvordan fylkesnemndene i Norge begrunner sine beslutninger ut fra «barnet beste».

Det vanlige problemet med å utøve skjønn, er at like saker blir behandlet forskjellig, mener Skivenes. Dette kan resultere i urettferdige og feilaktige vedtak.

– Skjønn er helt nødvendig. Det er ikke der problemet ligger. Men det må være skreddersøm for hver enkelt sak. Hvis de personlige preferansene blir utslagsgivende, så blir det problematisk.

Skivenes peker på at det finnes retningslinjer for skjønnsmessige beslutninger, men sier Norge har færre verktøy enn for eksempel USA og England. Her blir det brukt omfattende manualer og saksbehandlerne må gjennom en punktliste.

Ulik behandling

Marit Skivenes peker på at bruk av skjønn er en utfordring når myndighetene begrunner inngrepene forskjellig. Det utfordrer vår rettsoppfatning – spesielt i barnevernssaker.

– Det går litt i bølger hva som er kjernen i beslutningene, men i bunn og grunn har vi lite kunnskap innenfor barnevernsfeltet. Dette forskningsprosjektet skal gi oss et stort kunnskapsløft, sier hun.

Skivenes trekker fram Trondheim som et eksempel. Kommunen fikk nylig kritikk fordi kommunen henla en høy andel meldinger til barnevernet. Det indikerer at barn som er i en vanskelig situasjon, i Norge blir forskjellsbehandlet og at bosted er avgjørende for om et barn får hjelp eller ikke.

– Vi må kunne møte folk på deres egne vilkår. Samtidig må vi gi folk de samme tjenestene, avslutter Marit Skivenes.

Skivenes skal også undersøke hvorfor det er store forskjeller land i mellom, til tross for felles barnevernskonvensjon. Alvorlige barnevernssaker har universelle kjennetegn, så beslutningene skulle i utgangspunktet vært forholdsvis like. Mens Irland og Estland har en høy terskel for å gripe inn i en familie, har Spania, Østerrike og Norge lavere terskel og en mer serviceorientert tilnærming.