Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

Det var i forbindelse med Helseundersøkelsen i 2015 at NTNU-forskeren oppdaget at opplevelsene av barndommen slo ut på helsesituasjonen til trauste nordtrøndere.

Svarene var ikke til å ta feil av. Helsa var langt bedre blant dem som rapporterte om en god eller svært god barndom.

Knapt 45 prosent av dem som rapporterte at barndommen hadde vært god eller svært god hadde to eller flere kroniske sykdommer.

Getz, som selv er lege, er glad for at flere leger har begynt å snakke med pasientene om barndommen.

Steinalder-genet slår inn

Hvis vi føler oss truet eller presset setter stressresponsene i kroppen inn. Kroppen girer seg opp, og det gjenspeiles i både immunforsvaret, hormonsystemet, hjertefrekvens, blodtrykket. Forskerne kaller det steinalder-genet, som er en nyttig tilpasningsrespons på kort sikt.

– Men dersom alarmen er skrudd på for lenge og du aldri får koblet godt av, blir kroppens tilpasningssystemer utmattet. Det legger et grunnlag for kroniske fysiske og psykiske lidelser, forklarer Getz.

Steinalder-genet som har tatt styringen siden barndommen gjør oss til sykere voksne.

God samfunnsøkonomi

Getz understreker at flere internasjonale undersøkelser bekrefter at negative opplevelser i barndommen gir dårligere helse i voksenlivet.

– Økonomen James Heckman, som er nobelprisvinner i økonomi, har sagt at noe av det beste en kan gjøre for et lands økonomi er å bidra til at barn får en god start i livet.

Hun mener undersøkelsen bekrefter hvor viktig det er at barn møter dyktige fagpersoner.

– Barn og unge trenger å møte mennesker med klokskap og intuisjon for at problemene deres fanges opp, sier Getz.

Betydning for alderdommen

Hun mener det kan være interessant for forskere å se på hvordan opplevelser av hvordan barndommen har vært kan ha betydning for alderdommen.

– Kliniske erfaringer fra legekontoret sier meg at vanskelige barndomsminner kan ha stor innflytelse selv i høy alder. Det er neppe slik at «tiden leger alle sår».