Hun mener den beste hjelpen ofte er å styrke foreldrenes omsorgskompetanse.

NOVA-forskerne Sten-Erik Clausen og Kirsti Valset har analysert tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i perioden 1990 – 2011. Dette er den første undersøkelsen av omfanget av omsorgssvikt av barn under seks år.

Blir lenge i barnevernet

Forskerne har funnet at mange av barna som debuterer tidlig i barnevernet blir der lenge. Nærmere 40 prosent av småbarna som var under tiltak i barnevernet i 1995 fremdeles var det i 2008.

Antallet spedbarn og småbarn i barnevernet har i periodenøkt med 22 prosent – en økning fra 6 754 til 8 5456 barn. For barn under ett år er antallet doblet.

Bekymringsfull rus

En tredjedel av barna er utsatt for omsorgssvikt. Foreldrenes manglende omsorgsevne, rusmisbruk og psykiske lidelser er blant årsakene til at barnevernet går inn med tiltak.

Galaasen har registrert at Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning, som hører til Stavanger Universitetssykehus har kartlagt at rundt 1 000 tunge rusmisbrukere i Norge har foreldreansvar.

– Det er svært bekymringsfullt. Barnverntjenestene må fange opp disse barna og gi dem hjelp. Samarbeidet mellom tjenestene og mer oppmerksomhet på barnas situasjon fra voksentjenestenes side kan bidra til dette.

Forskerne mener risikoen for å bli utsatt for omsorgssvikt er størst blant familier som mottar sosialhjelp, enebarn og når mor har liten utdanning.

Flere folk flere saker

Den rødgrønne regjeringens styrking av barnevernet pekes på som en av årsakene til at det er flere familier som får hjelp av barnevernet. Ifølge SSB har antall årsverk i barneverntjenesten økt med nærmere 40 prosent i perioden for undersøkelsen.

Dette er musikk i ørene til statssekretær Kjetil A. Ostling i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Det viser hvor viktig styrkingen av barnevernet er. Det krever ressurser og kompetanse for å fange opp hjelpe barn som ikke kan gi uttrykk for sine behov, sier Ostling.

Må fortsette oppbyggingen

Forsker Sten-Erik Clausen mener funnene i undersøkelsen er bekymringsfulle.

Kjetil A. Ostling er enig i at det er bekymringsfullt at mange barn lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling.

– Men det er positivt at de fanges opp tidlig, påpeker han.

Ellen Galaasen sier det er viktig at oppbyggingen av barnevernet fortsetter. Flere ansatte, tilgang på tiltak i kommunene og økt kompetanse blant de ansatte er nøkkelen til morgendagens barnevern.

Hun viser til NOUen om det biologiske prinsippet som kom tidligere i år som et godt verktøy i arbeidet med å utvikle barnevernet.

– Det kan danne grunnlag både for det faglige arbeidet i tjenestene og for lovverket, sier Galaasen.

Tid, penger og fag

I følge forskerne er det større risiko for norske barn, enn for barn med annen etnisk bakgrunn å komme under barnevernet.

Tallene sier ikke noe om hvorvidt det er en underrapportering av bekymringsmeldinger for familier som ikke er etnisk norske.

Galaasen mener man må ha faglig bredde i arbeidet med flerkulturelle familier, som i arbeidet med alle familier.

– Barnevernets måte å tenke på samfunnet og oppdragelse utfordres i møte med flerkulturelle barn, unge og familier. Vi må forstå hverandres perspektiver. Det krever tid, ressurser, penger og ansatte med god faglig bakgrunn. En faglighet fungerer for alle.