I forlengelsen av 8.mars og som en del av Kvinnefestivalen 2012 i Bergen, arrangerte FO Hordaland og Bergen Krisesenter i går kveld et åpent møte om vold mot kvinner og barn. Hensikten var å belyse et samfunnsproblem som må bekjempes og som er en viktig del av kampen for likestilling, forteller leder for FO Hordaland Grethe Kvist.

En sak for fagbevegelsen

En av fire kvinner opplever vold i nære forhold. En av ni blir utsatt for alvorlig vold. Samtidig viser statistikken at bare rundt 10 prosent av alle voldtektsanmeldelser fører til en domsavsigelse.

– Det er på den bakgrunn at fagbevegelsen må inn å bekjempe vold mot kvinner og barn, sa Anette Michelsen i Kvinnepolitisk utvalg i sin innledning.

Vold mot kvinner er et angrep på kvinners rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Og dermed brudd på kvinners grunnleggende menneskerettigheter, så som retten til liv, helse og politisk og økonomiske deltagelse, understreker FO Hordaland.

Omveltning

Daglig leder Linda Aase presenterte Bergen Krisesenter. Senterets historie går tilbake til byens første krisesenter, som ble opprettet i 1981.

En av de største utfordringene i senere tid var når tiltaket ble lovfestet i 2010. Det medførte samtidig at krisesentre måtte innlemme menn i samme tiltak.

– Det var en stor omveltning for oss, uttalte Aase.

Til gjengjeld opplevde senteret i Bergen økonomisk bedring etter at ansvaret ble overført til kommunene. Der krisesentrer ellers i landet fikk en forverret situasjon, har Bergen Krisesenter siden hatt en solid økonomi.

Blir brukt

Så langt i år har nesten alle 30 sengeplasser vært i kontinuerlig bruk. Senteret får ofte kvinner ut av et langvarig voldsforhold og gir dem en ny start på livet. Ikke desto går rundt en tredel tilbake til sine voldelige menn. Men ved senteret ser de at mange av disse kommer tilbake til igjen.

– Det er en lang prosess å rive seg løs for noen kvinner, påpekte Linda Aase, som også bemerket at for mange kvinner i Bergen er det et stort problem å finne leiligheter. Spesielt for kvinner med fremmedkulturell bakgrunn viser det seg å være utrolig vanskelig.

Ødelagt selvbilde

Terese Egelid, barnefaglig ansvarlig ved Bergen Krisesenter, dro tilhørerne gjennom en tung og ulykksalig historie: En kvinne tok kontakt med senteret etter å ha opplevd ekstremt alvorlig vold i hjemmet i mange år. Med seg hadde kvinnen to barn på henholdsvis seks og ni år.

Egelid gjennomgikk prosessen med å få kvinnen ut av forholdet og etablert på egen hånd.

Ikke minst handler det generelt om for kvinner som utsettes for vold, å komme til erkjennelse av faktiske forhold, om å bearbeide skyld og om å få tilbake selvtillit og styrke selvbildet.

Det skjer gjennom samtaler med både mor og barn, påpekte Terese Egelid, samtidig som krisesenteret iverksetter tiltak og hjelper voldsofrene med å etablere seg på nytt på egen hånd.

Tillit og åpenhet

For denne kvinnen snudde fokuset fra å synes synd på mannen fordi hun hadde tatt fra ham barna, til å synes synd på barna og til slutt også å erkjenne at hun selv har vært offer i løpet av årene med vold.

– Dette er en ressurssterk kvinne som i dag sitter i egen leilighet, men da hun kom til Krisesenteret var hun som en spurveunge, fortalte Egelid.

Hun understreket at det er grunnleggende å skape tillit.

– For oss er det åpenhet, åpenhet, åpenhet som er det som alt dreier seg om.

Nyttig

Linda Aase la til at tilbakemeldingen fra de fleste som kommer til Bergen Krisesenter, er at de ikke opplever seg selv om klienter, men som likeverdige personer i møtet med ansatte ved senteret.

– Det er målet for oss. Hos er det ikke den avstanden som de ellers kan finne i hjelpeapparatet, sa Aase.

Tilhørerne opplevde minikonferansen som verdifull.

– Jeg synes det er veldig nyttig å få høre hvordan de jobber ved krisesenteret. Det er verdifullt å få vite om hva som blir gjort ved senteret, selv om jeg ikke har så mye samarbeid med dem, sa ruskonsulent Eva Aarskog ved Nav Fyllingsdalen til Fontene.