Presidenten i Den internasjonale sosialarbeiderføderasjonen (IFSW), Gary Bailey, forteller at sosialarbeiderne i USA deler mange utfordringer med sine norske kolleger. Fontene møtte ham på kafé i Boston i forrige uke, i forkant av den internasjonale sosialarbeiderdagen.

– Den viktigste nå er å bli anerkjent som profesjon. Jeg bruker fortsatt mye tid på å forklare at sosialt arbeid ikke er det samme som sosiologi, forteller Bailey, som til daglig arbeider som professor ved Simmons College i Boston.

Hør Gary Baileys hilsen på Sosialarbeiderdagen, 15. mars

Styrer landet i skjul

Han gremmes over at så mange av kollegene hans presenterer seg som terapeuter eller konsulenter istedenfor å si at de er sosialarbeidere. Et fenomen som forsterkes jo høyere opp i hierarkiene de kommer, mener Bailey.

USA har i dag to senatorer, Barbara Mikulski (Maryland) og Debbie Stabenow (Michigan), som har master i sosialt arbeid. På Mikulskis hjemmeside står det at hun har drevet litt med sosialt arbeid, men ikke at hun har master. På Stabenows side står det at hun har master, men ikke i hvilket fag.

– Jamfør med legene, som aldri lar en eneste anledning gå fra seg til å påpeke at de er MD (Medicinæ Doctor, journ. anm.)

At profesjonelle sosialarbeidere også styrer landet er neppe mange klar over, ifølge professoren.

– Manglende status har sammenheng med bildet av hvem klientene våre er, nemlig de mest marginaliserte menneskene i samfunnet. Men mennesker fra alle sjikt opplever ensomhet, isolasjon, vold eller narkotikamisbruk. Det er bare ikke så synlig.

– Dessuten er sosialarbeidere utelatt fra media. Når pressen trenger en kilde i hjelpeapparatet, ringer de som regel en psykolog eller lege.

Evidensbasert villspor

– Siden sosialt arbeid tradisjonelt har vært et kvinneyrke, har det blitt framstilt som noe enhver med et varmt hjerte kan utføre. Men omsorg og medfølelse, uten kompetanse i tillegg, kan være svært farlig.

Status teller. Men jakten etter anerkjennelse gjennom økt kompetanse må skje på egne vilkår, ikke andre profesjoners.

– Vi jakter på legitimitet og har begynt å bruke vitenskapelig bevis, evidens, for å oppnå det. Men det vi jobber med er vanskelig å måle. Det betyr noe at folk bryr seg om hverandre. Men det betyr ikke at du kan måle det.

Han advarer mot overdreven tro på de nye evidensbaserte metodene.

– Det som anses som god vitenskap i dag vil vise seg som forferdelig dårlig vitenskap om noen år. Tenk på eugenikken – arvehygienen – som var anerkjent vitenskap i Europa og USA.

Bakkekontakten

Bailey er opptatt av sosialt arbeid «on the ground», som han sier. Han lener seg mer i Jane Addams’ (1860-1935) retning enn mot tradisjonen etter Mary Richmond (1861-1925). Addams var en foregangskvinne for sosialt arbeid blant innvandrerne i Chicago. Prinsippene hennes var hjelp-til-selvhjelp og å bygge opp levelige vilkår rundt personen.

Richmonds strategi var derimot å stille en individuell diagnose for så å hjelpe personen til å utvikle sin personlighet. Målet var å styre sosialt arbeid i retning medisinen og sosialpsykiatrien. Det var ikke Addams så opptatt av.

Eksklusiv utdanning

Sosialarbeiderutdanningen ved Simmons er 107 år gammel og dermed den eldste i USA. Hele 80 prosent av studentene er kvinner. Simmons drives privat, som de fleste universitetene i Boston. Det betyr at nyutdannede sosialarbeidere starter karrieren med opptil 100.000 dollar (nesten 600.000 kroner) i studiegjeld, og det bare i studieavgift. Det er tre ganger årslønna.

– Dermed klarer de ikke å kjøpe seg et sted å bo eller stifte familie. Sosialarbeiderne her i USA blir ikke kompensert for å utføre en av de mest krevende jobbene som finnes.