Med denne plattformen er FO i ferd med å stille seg på sidelinjen i viktige, pågående debatter, mener barnevernpedagogene.

Mimmi Kvisvik, 3. nestleder og seksjonsrådesleder for sosionomene, karakteriserer derimot plattformen som et godt FO-dokument.

Ingen innsigelser
– Som medlem av AU vil jeg si at dette er en god plattform for FO. I tillegg har vi diskutert den i seksjonsrådet, og det var ingen innsigelser. Vi oppfatter at denne plattformen gir rom for også å jobbe med det profesjonsspesifikke, sier Kvisvik.

Hun mener plattformen berører de viktigste temaene i forbundets utdanningspolitikk.

Landsstyret skal innstille på utdanningspolitisk plattform til kongressen denne uka.

Hører hjemme i handlingsplaner
Da saken ble diskutert i arbeidsutvalget, stilte 2. nestleder Kjetil A. Ostling med tilleggsforslag om at «FO skal jobbe for at utdanningenes faglige innhold, kvalifikasjonsnivå og lengde sikrer at studentenes kunnskap og kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat?». Sekundært at FO gjør tilsvarende «i de utdanningene som har behov for det».

Begge forslagene ble nedstemt, men er ettersendt som sakspapirer til landsstyret.

– Som nestleder, hvorfor stemte du imot forslaget om at FO skal jobbe for å sikre tilstrekkelig utdanningslengde og kvalifikasjonsnivå?

– Jeg mener det er en type konkretisering som hører hjemme i handlingsplaner, ikke i en overordnet plattform, sier Kvisvik.

Uproblematisk
Hun får støtte fra Siv Karin Kjøllmoen, 1. nestleder og seksjonsleder for vernepleierne. De fleste utfordringene har profesjonene felles, mener Kjøllmoen.

– Jeg oppfatter plattformen som helhetlig. Den tar opp viktige forhold som rammebetingelser, praksis, behov for veiledning, styrking av metodefaget. Vi jobber så tett på hverandre og har så mange felles utforringer. At barnevernpedagogene ikke kjenner seg igjen i denne plattformen, det skjønner jeg ikke, sier Kjøllmoen.

Hun mener det er uproblematisk å jobbe med profesjonsspesifikke spørsmål under denne plattformen.

I fellesskapet
Kjøllmoen understreker imidlertid at også det profesjonsspesifikke skal diskuteres i fellesskap. Styrken for hver av de fire ligger i å ha 25 000 medlemmer i ryggen, mener nestlederen.

– Kongressen skal vedta prinsipper, ikke handlinger. I neste periode kan det dukke opp nye utfordringer som vi ikke vet om i dag. Hva med vernepleierutdanningen hvis sosionom- og barnevernpedagogutdanningen blir slått sammen? Kongressen kan ikke bestemme hvordan vi skal håndtere det. Det må vi gjøre i FO-fellesskapet. Og da må vi snakke med hverandre, ikke til hverandre, fastslår Kjøllmoen.

– Hvis mindretallsforslaget er viktig for barnevernpedagogene, hvorfor kunne ikke du gå med på det?

– Barnevernpedagogene vil ha inn at utdanningslengde skal diskuteres. Det mener jeg blir like feil som å skrive at lengden ikke skal diskuteres. Dette er en overordnet plattform, avslutter Kjøllmoen.

Forskjellige forventninger
Gry Olsen, som representerer seksjonsrådet for vernepleierne i landsstyret, skjønner at noen vil kalle platformen generell og overordnet. Som et styringsdokument skal være, mener hun.

Olsen mener den gir rom til å diskutere utfordringer og behov som er særegne for vernepleierne, diskusjoner som de igjen kan bringe inn i landsstyret.

– Har du forståelse for at barnevernpedagogene ikke opplever at plattformen gir dem tilstrekkelig rom?

– Man kan alltids forstå andres synspunkter, men jeg tror det handler mest om at vi har forskjellige forventninger til hva en slik plattform skal være. Seksjonsrådet for vernepleiere har sagt at dette er et godt styringsdokument, avslutter Olsen.

Det har ikke lykkes Fontene å komme i kontakt med leder for velferdsarbeiderutvalget, Linda Hye.