Erling Segelstad, leder ved Fagertun hybelhus i Brumunddal og leder i FO Hedmark, satte dagsorden med et debattinnlegg i Aftenposten, under tittelen Legg ned barnevernet!

«At statens barnevern tilsynelatende bruker sine midler på et byråkrati som eser ut med jurister, økonomer og BI-utdannede folk, er ikke tillitvekkende. De barnevernfaglige profesjonene oppleves stadig mer som tjenere for den nye maktstrukturen.», skrev Segelstad.

Og har siden gjentatt budskapet i flere radio- og tv-sendinger.

Lukket for kritikk
– At jeg får så mye plass sier noe om hvor lukket barnevernet er. Et barnevern som ikke er åpne er et barnevern uten tillit, sier Segelstad.

Han sitter på informasjon fra tillitsvalgte i regionen som forteller om et system som også lukker seg for intern kritikk.

– De forteller at det kan være ødeleggende for karrieren å komme med kritikk, hevder Seglstad.

Han sammenligner det statlige barnevernet med en skoforretning som kun har størrelse 42 i sko.

Dette er bra og treffsikkert for den som har størrelse 42 i sko. Mange opplever at barn og unge skal tilpasse seg statens fastlagte tilbud, mer enn de faktiske behov som barn og unge i krise trenger. skriver han blant annet i Aftenposten.

– Jeg vil ha en drøfting om det statlige forvaltningsnivået er egnet til å drive et barnevern som dekker ulike behov fra morgen til kveld, sier han.

– Gjenreis fylkeskommunen
Staten er velferdsstatens sikkerhetsnett, men barnevernet må inn i et forvaltningsnivå som er fleksibelt. Derfor må vi gjenreise fylkeskommunen som forvaltningsnivå for sykehus og barnevernet, mener Segelstad.

Den ubeskjedne hedmarkingen har fått mange støtteerklæringer på facebook, blant annet fra fagfeller. Venstre-leder Trine Skei Grande rykket raskt ut og krevde nedleggelse av det statlige barnevernet.

For kjapt
Det er for lettvint å kreve det statlige barnevernet nedlagt, mener FO-leder Randi Reese.

– I FO er vi opptatt av å fatte kunnskapsbaserte avgjørelser, ikke minst når det dreier seg om tunge beslutninger om de tjenestene vi jobber i. Derfor venter vi på den utredningen Lysbakken har satt i gang før vi mener noe om alternativ organisering, sier hun.

– Er du enig med dem som hevder at barnevernet er ute av politisk kontroll?

– Vi trenger å sikre det politiske nivået inn mot barnevernet. Jeg skulle gjerne sett at politikerne hadde større innsikt i dette, slik de hadde før. Det er viktig å diskutere hvordan vi kan sikre dette, men det er for kjapt å konkludere med at løsningen er å legge ned det statlige barnevernet, fastslår Reese.

For små kommuner
Hun minner om at mange norske kommuner er så små at de ikke aleine kan gi tilpassede tilbud til de barna som trenger det. Intensjonen med barnevernreformen i 2004 var nettopp å sikre et mer likeverdig barneverntilbud over hele landet.

– Det har vi ikke fått, men da må vi diskutere andre modeller for å få det til. Det nytter ikke å bare fjerne det leddet som ikke fungerer. Som forbundsleder synes jeg det er trist at den debatten som går nå underkommuniserer alt det gode arbeidet som legges ned både i Bufetats fagteam og i de statlige institusjonene, mener FO-lederen.

Byråkratiet vokser
Utredningen som Reese viser til, ble iverksatt av departementet i fjor høst. Det skjedde etter at Fafo-rapporten Det nye barnevernbyråkratiet dokumenterte et hurtig voksende byråkrati i det statlige barnevernet og alvorlige samarbeidsproblemer mellom statlig og kommunalt barnevern.

En mer omfattende kartlegging av 250 kommuner offentliggjøres om to uker.

Krever strakstiltak
Hvordan sikre politisk styring og bedre samordning mellom stat og kommune er store, komplekse spørsmål, påpeker Reese.

Mens framtidig organisering diskuteres, krever FO strakstiltak for å løse for lengst identifiserte problemer. Det aller viktigste grepet er, ifølge Reese, en kraftig opprustning av det kommunale barnevernet.

Et annet FO-krav er flere barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere inn i institusjonene.