Åtte prosent av innvandrere over 18 år mottok sosialhjelp minst en gang i løpet av 2008. Dette er en nedgang fra 12 prosent i 2005. For hele befolkningen over 18 år ble andelen sosialhjelpsbrukere redusert fra fire prosent i 2005 til tre prosent i 2008.

Tallene kommer fram i rapporten Sosialhjelpsmottakere blant innvandrere 2005-2008, der man ser SSB på hvordan innvandreres bruk varierer etter landbakgrunn, botid og innvandringsgrunn.

Arbeidsinnvandrere
Innvandrere fra land i Norden, Nord-Amerika og EU/EØS-land er som oftest arbeidsinnvandrere, og har arbeidskontrakt når de kommer til landet.

Blant disse er det svært uvanlig å motta sosialhjelp; mellom en og to prosent mottok slike ytelser i 2008, forteller tallene i rapporten.

Store forskjeller
Innvandrere fra afrikanske land skiller seg ut med en særlig høy andel. 25 prosent mottok sosialhjelp i 2008. Blant innvandrere fra Øst- Europa utenom EU var andel ti prosent, mens de fra Sør- og Mellom-Amerika lå på syv prosent.

Blant innvandrere fra Asia varier behovet for sosialhjelp, i gjennomsnitt mottok de 11 prosent. Årsaken til de store forskjellene i landgruppene med hensyn til innvandringsgrunn og botid. Innvandrere fra Pakistan mottok seks prosent sosialhjelp i 2008. De fleste pakistanere er tidlige arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere.

Innvandrere fra Irak og Afghanistan har stort behov for sosialhjelp fordi de har flyktningbakgrunn og kort botid, og mottar henholdsvis 25 prosent og 26 prosent.

Fattige flyktninger
Flyktningene er innvandrergruppen med størst behov for sosialhjelp. I 2008 mottok 26 prosent av dem sosialhjelp.

Blant familieinnvandrerne var andelen syv prosent. Arbeidsinnvandrere og de som kom til landet er det snaue en prosent som mottok sosialhjelp i 2008.

Få andre generasjon
Norskfødte med innvandrerforeldre er yngre enn resten av befolkningen som søker sosialhjelp. For de som er i alderen 18 og 30 år mottok kun 3,9 prosent sosialhjelp i 2008. Det er færre enn tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen som ligger på 5,1 prosent.