Solheim plasserte dagens konflikt inn i en FO-historisk sammenheng. Tradisjonelle konflikter knyttet til å være både fagforening og profesjonsforbund blir forsterket av den utdanningspolitiske debatten, påpekte han. Og la til at maktbalansen internt også påvirkes av samfunnet rundt.

Fra stat til marked
Tidligere hadde alle tre profesjonene staten som motpart. Nå har staten abdisert, markedet har overtatt, og det forsterker interessekonfliktene mellom de tre, forklarte Solheim.

Han mener vernepleierne er den profesjonen som har klart seg best i FO. De øker sin andel av medlemsmassen og er etterspurt på arbeidsmarkedet. Sosionomene var ledende i profesjonsbygging i FOs første år, i dag er deres posisjon mer utsatt, ifølge Solheim.

– SRBs alenegang truer sosionomenes plass i barnevernmarkedet. Det er bemerkelsesverdig at sosionomene ikke er reddere og sintere enn de er.

Opp til kongressen
Solheim støttet SRB i at de er valgt av kongressen og står til ansvar for kongressen, men mente at de i liten grad hadde evnet å reflektere over kritikken mot seg.

Solheim understreket at han har full tillit til forbundslederen og resten av den politiske ledelsen. Kontrollkomiteen jobber nå med sin beretning til kongressen. Her vil de se nærmere på spørsmålet om seksjonenes autonomi løsrevet fra den utdanningspolitiske debatten.

– Det store spørsmålet er om det er FO som eier profesjonene eller om det er profesjonene som eier FO. Det er det bare kongressen som kan avgjøre, avsluttet Solheim.