Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) bekreftet før helgen at de er i ferd med å bygge ned omsorgsinstitusjonene i barnevernet. Barna skal isteden inn i fosterhjem.

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) reagerer.

– Vi har flere medlemmer som faktisk ønsker å være på institusjon istedenfor i fosterhjem. De ønsker ikke den tettheten og intimiteten det innebærer å være i et fosterhjem, sier organisasjonssekretær Maria Reklev til Fontene.

–Jeg undres over at man ikke klarer å ha flere tanker i hodet på én gang.

Hvor lang kø er ok?

– Jeg er også veldig usikker på forsikringene fra departementet om at omleggingen ikke skjer for å spare penger, sier Reklev.

Til syvende og sist handler dette om hvor mange barn man skal tolerere å ha i kø for omsorgstiltak, mener hun. Rundt 600 barn og unge står i fosterhjemskø.

– Departementet forsikrer at de ikke skal bygge ned tilbud før det er nok fosterhjemsplasser. Men nedbyggingen har jo startet allerede, sier Reklev.

Hun frykter at flere barn blir værende i skadelige relasjoner etter som køen vokser.

FOs faggruppe for ansatte i barnevernet beskylder Bufdir for å rasere institusjonene.

Men statens barnevernetat forsvarer seg med at regjeringen og Stortinget har pålagt dem å bruke færre institusjonsplasser. Det kan vanskelig skje uten at institusjoner forsvinner, uttaler Bufdir.

– Ensretting

Barna presses inn i en type tiltak som de skal tilpasses til, frykter Reklev. Samtidig bygger man ned alternative boformer, som omsorgsinstitusjoner. Resultatet for mange av Reklevs medlemmer blir en flyktig tilværelse, med hyppig flytting fra fosterhjem til fosterhjem.

Ifølge statssekretær i BLD, Henriette Westhrin (SV), er dreiningen vekk fra institusjon over til fosterhjem godt faglig begrunnet siden barn oppvokst i fosterhjem har det bedre senere i livet enn de med bakgrunn i institusjon.

– Jeg reagerer når hun sier at de som bor på institusjon kommer dårligere ut. Har BLD tatt høyde for at de som bor på institusjon gjerne har større utfordringer i utgangspunktet enn de som plasseres i fosterhjem? kommenterer Reklev.

Hvor mange fosterhjem?

Reklev og barnevernsbarna etterlyser nå et måltall fra Bufdir: Hvor mange fosterhjem skal rekrutteres før målet er nådd? Reklev tviler sterkt på at det er mulig å rekruttere nok familier til å ta unna for nedgangen i institusjonsplasser.

I tillegg kommer alle nye ankomster av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Også disse skal inn i fosterhjem.

Familietvang

– Skal man bygge ned institusjonene i den grad man tenker seg, vil man sitte igjen med ganske mange barn og ungdommer som har store behov for hjelp. Noen er ikke vant til familieliv med mor-far-barn-rutiner. De synes det er godt å være på en institusjon med profesjonelle fagfolk, som vet hvordan de skal håndtere både utagering og innagering, sier Reklev.

Ikke alle institusjonsbarna er «atferdsungdom». Mange er innagerende. Mange har angst og depresjon. Reklev kjenner til tilfeller der deprimert ungdom med selvskading har blitt plassert i institusjon for utagerende ungdom. Det var det eneste tilgjengelige tilbudet.

Dette skjer samtidig som omsorgsinstitusjonene sjaltes ut i Bufetats anbudsunder.

– Slik det går nå, kommer vi til å få mange utilsiktede flyttinger, med barn og fosterforeldre som kommer til å slite, det samme med opprinnelige barn i fosterfamiliene. Det er synd, for fosterhjem er bra for de det passer for, sier Reklev.