Hun var en av innlederne ved Fafos seminar "Kvinner, migrasjon og likestilling" som ble arrangert i formiddag.

Greit at mor jobber
Innvandrerkvinner er mer ensomme enn mennene, de har færre venner og behersker det norske språket dårligere, og har lavere utdanning enn mennene når de kommer til Norge. Kvinner som kommer til Norge på grunn av familiegjenforening har utsatt å få barn, de er derfor ofte hjemme med barna de første årene.

Kavli har gjort en undersøkelse om holdningen til kvinners yrkesdeltakelse når de har barn under tre år. 42 prosent av majoritetsbefolkningen mener det var i orden at kvinnen jobber fulltid.

– Mange nordmenn reagerer på at tallet er lavt, men det er faktisk ganske høyt sammenlignet med holdningene i andre land, og blant andre etniske grupper i Norge, forteller Kavli.

53 prosent av majoriotetsbefolkningen syns det er i orden at småbarnsmødre jobber deltid, mens 11 prosent mener at moren skal være hjemme hos barna.

Holdninger i endring
Blant førstegenerasjons norsk-pakistanere mener fem prosent at det er i orden at moren er i full jobb når barna er under tre år. 55 prosent mener at mødrene kan jobbe deltid, mens 60 prosent mener at hun skal være hjemme med barna.

Blant norskfødte med pakistansk bakgrunn mener 15 prosent at det er i orden at småbarnsmødre jobber fulltid, elleve prosent mener at hun kan jobbe deltid, mens 26 prosent mener at småbarnsmødre ikke skal være yrkesaktive.
– Det er en tydelig endring i synet til kvinners yrkesdeltakelse, også når vi tar høyde for utdanning, fremholder Kavli.

Endret syn på arbeid
Kavil understreker at det ikke er lenge siden det var tilsvarende holdninger blant etniske nordmenn. I 1977 mente syv av ti nordmenn at småbarnsmødre ikke skulle ha arbeid utenfor hjemmet.
– Det er omtrent tilsvarende holdning som er blant mange i minoritetsbefolkningen i dag, sier Kavli.

I 1988 mente tre av ti at småbarnsmødre ikke skulle jobbe utenfor hjemmet, mens i 2007 mente en av ti at hun skulle holde seg hjemme.
– Holdningsendringene har for så vidt gått ganske fort, mener Kavli.

Far forsørger – mor har omsorgen
De fleste er enige om at menn og kvinner er like egnet til å ha omsorg for barna. 97 prosent av etniske nordmenn svarte ja på dette spørsmålet. 80 prosent av innvandrere generelt, og 77 prosent av norskfødte med pakistansk bakgrunn var også enige i påstanden.

Likevel svarte 13 prosent av nordmennene at det er mannens ansvar å forsørge familien. 64 prosent av de spurte med pakistansk bakgrunn mener mannen skal være forsørger, mens 62 prosent av innvandrere mener det samme.

Isolerte innvandrerkvinner
Forfatter og journalist Mahmona Khan støtter påstanden om at innvandrerkvinnene må ut i arbeidslivet for å slippe ut av isolasjonen.
– Arbeid er viktigste faktoren for å styrke integreringen. Bare da makter innvandrere å flytte til boligområder med mer blandet befolkning, og å gi barna utdanning.

Khan har skrevet boka Da pakistanerne kom til Norge – et tilbakeblikk, som kom ut i fjor. I arbeidet med boka så hun hvor isolerte og ensomme en del av kvinnene som kom til Norge på 1970 og 1980-tallet er.
– Men disse kvinnene har ressurser og erfaringer som samfunnet kan ha nytte av, sier Khan.
Hun jobber med et prosjekt rettet mot eldre innvandrerkvinner. AMM, Aldring med verdighet.
– Jeg har ikke de økonomiske midlene på plass, men håper å komme i gang snart, forteller Khan.

Bygde velferdsstaten
Forsker Rannveig Dahle ved Nova, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, mener kvinner kom inn i arbeidslivet som et resultat av byggingen av velferdsstaten.

– Da velferdsstaten skulle iscenesettes, måtte kvinnene ut i arbeidslivet. Barnehagedekningen var på 15 til 20 prosent, derfor var det et vellykket arrangement å etablere deltidsstillinger. Det var så vellykket at staten tviholder på ordningen med deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren fremdeles. Det er min påstand, sier Dahle, og høstet applaus fra hundre kvinnelige frammøtte, og en håndfull menn.