Sosialarbeiderutdanningene er de studiene som har størst sprik mellom det studentene lærer og det arbeidslivet krever. FO må innta førersetet i debatten om egne utdanninger, oppfordrer høgskolelærer Inger Norbye.
Utdanningspolitikken, striden om profesjonenes selvstendighet og kritikken mot ledelsen skaper debatt i FO. Følg debatten her:
Den utdanningspolitiske debatten har logiske brister. FO kan bare vinne fram ved å slå fast at dagens utdanninger ikke uteksaminerer gode nok yrkesutøvere, mener barnevernpedagog Beate Schei.
01.06.2010 - 15:07Gledelig støtte fra sosionomer 28.05.2010 - 15:15
Er barnevernsfeltet tjent med profesjonshegemonier? 28.05.2010 - 13:51
Profesjonskamp eller sosionomer på offensiven for sitt eget fag? 07.06.2010 - 11:18
FO-fellesskapet 25.05.2010 - 10:54
|
Solfrid Rød
E-post
|
|
| Publisert 10.12.2009 kl 08:39 Oppdatert 10.12.2009 kl 08:48 |
Forskningen og debatten om utdanningene er dominert av sosiologer. I kommende debatter om rammeplaner, praksisperioder og utdanningenes lengde er det avgjørende at yrkesfeltet og FO som fagforbund er på banen, mener Norbye.
Hun er studieleder på Høgskolen i Lillehammer og har i flere år ledet FOs faggruppe for høgskole, universitet og forskning. I går innledet hun på FOs utdanningspolitiske konferanse.
For få praksisplasser
Det er, i følge Norbye, flere årsaker til det store spriket mellom det
studentene lærer og det arbeidslivet krever. Høgskolelærerne har i for liten
grad bachelor i det faget de underviser i.
Finansieringen er for dårlig, særlig for sosionom- og barnevernpedagogutdanningen. Stram økonomi på høgskolene fører til mangelfull oppfølging av studenter i praksis. Enkelte høgskoler besøker ikke lenger studentene i praksis, men tar i stedet en telefon.
Praksisfeltet stiller heller ikke tilstrekkelig opp i forhold til å kvalifisere framtidige kolleger, mener Norbye.
– Det er veldig vanskelig å skaffe nok praksisplasser. Veiledningshonoraret falt bort for noen år siden. I den grad det er utslagsgivende, synes jeg det er ukollegialt.
For stor variasjon
Både undervisningen og praksisinnholdet varierer mye. Mens noen studenter får
erfaring med krevende samtaler, blir andre satt til å rydde kartotek og
gjøre assistentarbeid, ifølge Norbye.
– Dere som er i praksisfeltet må ta ansvar for å kvalifisere framtidige kolleger. Gi oss gode læringssituasjoner, lyder hennes oppfordring.
Må utfordre høgskolene
Også Trine Grønn fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) oppfordret FO til å
ta styring i debatten om egne utdanninger.
– Dere må ikke overlate dette til utdanningsinstitusjonene, men utfordre dem på hvorfor de gjør som de gjør. Selve grunnmodellen for utdanningene bør tas opp til diskusjon, og hvorfor ikke av FO, sa Grønn.
Skal vi ha praksis?
UHR har kartlagt praksisstudiene, og funnet store variasjoner. Lengden på
praksisperiodene varierer fra to til 20 uker.
Hvor studentene plasseres er også ulikt. De er spredt på mange typer tjenester, men i lavt antall mange steder. For eksempel er det bare barneverntjenesten som brukes som praksisplass av alle barnevernpedagogutdanningene. Tilsvarende brukes bare sosialtjenesten av samtlige sosionomutdanninger.
– Dere som er opptatt av kvalitet, må utfordre høgskolene og etterspørre de faglige begrunnelsene for at det er slik. Når tenkte de sist nytt? Hva skal praksis være? Skal vi ha praksis? Eller skal vi droppe det og se på bacheloren som en forberedelse til profesjonskvalifisering i arbeidslivet, spurte Grønn.
Hun mener FO-profesjonene til dels tråkker i beina på hverandre.
– Dere har noen utfordringer i forhold til profilene deres. Særlig når dere snakker om å la brukerne definere hva det er behov for. Hva vil de mene? At det trenges to, tre eller fire ulike utdanninger?
Dannelse i et spesialisert samfunn
Dag Jenssen, dekan ved avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo, snakket
om dannelsesutvalgets mulige konsekvenser for sosialarbeiderutdanningene.
Det litt gammeldagse begrepet dannelse var på 1800-tallet knyttet til å være orientert om og fortrolig med tidens standpunkt. I vårt mer spesialiserte og fragmentert samfunn handler det først og fremst om refleksivitet, forklarte Jenssen.
Trenger mer vitenskapsteori og politisk filosofi
En av høgskolens oppgaver er å sette studentene i stand til å muliggjøre sitt
eget refleksjonsrom, slik at de som yrkesutøver kan reflektere kritisk over
egne handlinger og korrigere seg selv.
– Når det gjelder barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere ser vi at bacheloren ikke alltid gir det refleksjonsrommet som en master krever. Vi ønsker å gjøre noe med dette på bachelornivå, fastslo Jenssen.
Han mener grunnutdanningene må styrkes på vitenskapsteori og politisk filosofi. Sosialarbeidere står i yrker som krever refleksjon om rettferdighet og menneskerettigheter, mener Jenssen.
Konferansen ble arrangert av FOs landsstyre, som hadde invitert seksjonsrådene, velferdsarbeiderutvalget og FO-studentene til utdanningspolitisk debatt. Landsstyret fortsetter sin diskusjon om utdanningspolitikk i dag.
Det er dommen kommunalt ansatte barnevernere feller over det statlige barnevernet, Bufetat. I en Fafo-rapport, som legges fram i dag, sier 7 av 10 at de blir overprøvd av statens barnevernere. Les mer
- Jeg har ikke tro på at den sammensetningen valgkomiteen har innstilt på, vil fungere for meg. Jeg kan derfor ikke påta meg fire nye år i toppledelsen i FO, sa en beveget Siv Karin Kjøllmoen til FOs landsstyre i formiddag. Les mer
Sosionomene og vernepleierne forstår ikke barnevernpedagogenes kritikk av forslaget til utdanningspolitisk plattform. Et godt styringsdokument for hele FO, mener de. Les mer
FO står i fare for å spille fallitt som profesjonsforbund, mener profilerte barnevernpedagoger. De er skuffet over ledelsens utkast til utdanningspolitisk plattform. Les mer
Barnevernet blir en av budsjettvinnerne i neste års statsbudsjett. Les mer
Klikk på forsiden for å lese siste utgave av Fontene-forskning (inkl annonser)som e-avis eller i PDF-format.
Randi Wågø Aas
Raskt tilbake
Kunnskapsbasert rehabilitering av sykmeldte
Gyldendal Akademisk
2009 Les mer