Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Kommersielle aktører solgte barnevernstjenester for 3,8 milliarder i 2016. Det er en foreløpig topp, og en kraftig økning fra 1,7 milliarder i 2012.

Fontene har slått sammen selskapenes omsetning i 2012-2016, og kommet til en total omsetning på 13,2 milliarder kroner.

– FO trenger ikke bekymre seg

Staten har parkert seg selv på sidelinja, og det store private innslaget gjør tjenestene mindre robuste, advarer FO-leder Mimmi Kvisvik.

Dette trenger FO ikke å bekymre seg for, mener Erik Sandøy, administrerende direktør i Aleris omsorg Norge, den største av de kommersielle barnevernsaktørene.

Sandøy mener staten er en mer kompetent innkjøper av barnevernstjenester enn noen gang tidligere.

– Veksten i privat barnevern vil ikke fortsette. Først og fremst fordi Bufdir har fått god oversikt over hvilke ressurser staten har selv og hva de må kjøpe gjennom rammeavtaler. Men det er også viktig å huske at 2016 var et helt spesielt år, med behov for tilbud til rekordmange enslige mindreårige asylsøkere, forklarer Sandøy.

• Staten sparer 3000 kroner døgnet per ungdom i privat barnevern

Færre og mer stabile aktører

I tillegg til at staten har blitt flinkere, har også de kommersielle aktørene blitt mer stabile, mener Sandøy.

Han minner om at de store firmaenes vekst i langt på vei skyldes at de har kjøpt opp de små. Dette er en gunstig utvikling, sier direktøren.

– Situasjonen for de mindre aktørene var tidligere preget av lite forutsigbar drift og små muligheter til å tåle svingninger. De store har kapital til å tåle dette. Det gir mer stabilitet og tryggere arbeidsplasser, mener Sandøy.

Mer, ikke mindre, offentlig kontroll

Han legger til at de store ikke tar ut utbytte, men lar pengene bli igjen i selskapet, noe som igjen åpner for å utvikle og heve kvaliteten på tjenestene. Dette forsvinner ofte i medieoppslag om de mindre selskapene som tar ut urimelige utbytter, mener Sandøy.

– Jeg er altså ikke enig med Mimmi Kvisvik i at tjenestene blir mindre robuste av at privat barnevern har vokst. Tvert imot mener jeg at det statlige barnevernet og kommunene bare vil få enda mer kontroll framover, avslutter Sandøy.

• FO: – Staten kjøper privat barnevern – undergraver tillitsvalgte og tariff

– Staten er aktiv premissleverandør

Ann Eirin Lieng er kvalitetssjef i Humana. Heller ikke hun deler Kvisviks bekymring for at staten setter seg på sidelinjen.

– Vi opplever at staten setter rammer for vår virksomhet gjennom avtaleverket og rammeavtalene. Og de følger opp og kontrollerer oss både på pris og kvalitet. Staten er en aktiv premissleverandør, sier Lieng.

– Snur oss raskere

Lieng har lang fartstid i barnevernsfeltet, og har tidligere jobbet i Bufetat. Hun er enig med Erik Sandøy i at staten har blitt klart bedre både til å bestille og kontrollere de private de siste årene.

Motsatt av FO-leder Mimmi Kvisvik mener Lieng at de private aktørene gjør barnevernet mer robust og tilpasningsdyktig.

– Det er en av fordelene med privat barnevern at vi raskere enn det offentlige kan snu oss rundt og tilpasse tilbudet til barn og unges behov. Det er jo vi som lager et tilbud til mange av de barna som trenger mye hjelp, de som staten selv ikke har et tilbud til, sier Lieng.

• Kommersielle selskaper solgte på fem år barnevern for 13 milliarder kroner

• Barnevernets sykefravær ble oversett – må leie leder for 275.000 kroner måneden