Hans Henrik Torgersen

hans.henrik@lomedia.no

– De som trenger gode pedagoger mest, får de minst kvalifiserte lærerne, mener barneombud Anne Lindboe til Aftenposten onsdag.

– Sant, sier FO-leder Mimmi Kvisvik, og etterlyser både pedagoger og vernepleiere.

49 000 elever får spesialundervisning, og ifølge Barneombudet blir disse diskriminert mot, fordi innholdet i undervisningen ikke skjer med de samme målene som den ordinære undervisningen.

Mest behov, minst kvalifiserte

– De som trenger gode pedagoger mest, får de minst kvalifiserte lærerne, ofte assistenter eller ufaglærte, sier Lindboe.

Selv om FO-leder Mimmi Kvisvik er enig i hovedtrekkene i kritikken som Barneombudet kommer med, er hun lysten på å si noe om hvilke tiltak man bør treffe for å bøte på uretten som diskrimineringen er.

– Vi vet at det er for få pedagoger, og at de som trenger spesialundervisning ofte ikke får de beste lærerkreftene. Vi ønsker at det er nok pedagoger, men samtidig ønsker vi å få vernepleiere inn i skolen. Spesielt for de elevgruppene som er utviklingshemmede, vil vår profesjon være et voldsomt gode, mener Kvisvik.

Utviklingshemmede i samme båt

– Vi støtter Barneombudet i at det bør flere pedagoger på plass, men som det ble påpekt av Rettighetsutvalget så er det mange elever med utviklingshemning som ikke får undervisning av pedagoger. Det er bra at Rettighetsutvalget foreslår at deres rett til pedagoger som undervisere skal styrkes. I tillegg mener vi at vi kunne styrke tilretteleggingen av undervisningen med å få på plass vernepleiere, sier Kvisvik.

– Vi skal huske at vernepleierne er den eneste profesjon med spisskompetanse på helhetlig tilretteleggelse for elever med ulike former for kognitiv svikt, fortsetter hun.

Ifølge Barneombudet er så få som 50 prosent av lærerne som driver med spesialundervisning kvalifiserte lærere. Det betyr at barn med behov for spesialundervisning ikke får lærere med rett kompetanse, slik som andre elever.

Tallene stammer fra en undersøkelse som Barneombudet vil presentere i sin helhet til våren. Deler av funnene er blitt presentert i forbindelse med Lucy Smiths barnerettighetsdag torsdag denne uken.

– Miljøterapeuter kan bedre læringsmiljø

– På toppen av dette, er vi opptatt av at god læring kun skjer i trygge omgivelser, dvs i et trygt og godt psykososialt læringsmiljø. For å få til dette må det mer tverrfaglighet inn i skolen. Det er derfor viktig og helt nødvendig med flere ansatte med sosialfaglig kompetanse, for å skape trygge og gode klasse- og skolemiljøer, som en nødvendig ramme for læring. Sammen med Utdanningsforbundet har FO utviklet tre aktuelle modeller for integrering av sosialfaglig kompetanse i skolen, sier Kvisvik – og viser til 1. Miljøterapeuter som jobber på basis av enkeltvedtak over en elev. 2. Miljøterapeut ansatte for å jobbe inn mot klasse- og skolemiljø generelt. 3. Miljøterapeut i tverrfaglig ambulerende team som kan jobbe veiledende overfor flere skoler.

Hun påpeker også at tverrfaglighet som sådan kan styrke mulighetene til å gi en bedre tilrettelagt undervisning enn det som er tilfelle i dag.

– En samlet god læringsmiljømessig tilretteleggelse vil gi helt andre rammer også for tilrettelagt opplæring for elever med særskilte behov, sier Kvisvik.