Stortinget behandlet rett før påske et dok. 8 forslag om etablering av en ny modell for avhør av barn som har opplevd overgrep eller andre traumatiserende hendelser. Forslaget ble bejaet av alle som gikk på talerstolen, og er nå oversendt til Justisdepartementet for videre utredning. Redd Barna har forventninger til at departementet raskt vil komme med konkrete forslag til praktisk oppfølging, og at det vil ligge midler i revidert nasjonalbudsjett til sommeren som sikrer etableringen av et pilotprosjekt ”Barnas Hus”.
Et Barnas Hus er et sted hvor alle har fokus på barnet og eventuelle hindringer for samarbeid bevisst bygges ned. På Barnas Hus skal barn kunne føle seg helt trygge på at de vil få hjelp. Kanskje må de gjennom noen ubehagelige situasjoner og undersøkelser, men alt foregår i en barnevennlig atmosfære, og de slipper å møte opp på en rekke steder som sykehus, politistasjoner og andre offentlige kontorer. Barnet blir avhørt av spesialutdannede fagfolk og får tilbud om oppfølging og behandling. Foreldrene kan også få veiledning hvis de har behov for dette. Fagfolk utenfor Barnas Hus kan få veiledning og annen faglig assistanse i sitt arbeid med avdekking og oppfølging av saker. Dette fører til at barn og foreldre får den hjelpen de trenger, og at fagfolk får assistanse som gjør at de utvikler sin kompetanse og dermed evnen til å håndtere fremtidige saker. Barnas Hus er et tiltak som samfunnet vil være tjent med.

Vi vet at vold og overgrep mot barn svært ofte fører til store og alvorlige plager for ofrene. Vi vet også at barn som utsettes for seksuelle overgrep ofte ikke får hjelp og behandling for traumene de har blitt påført. På Island har de tatt konsekvensene av det man nå vet om traumatiserte barn og deres behov for rask avlastning og oppfølging. De har etablert et tiltak der fokus er på barnet, og de har gjort mange positive erfaringer med tiltaket.
I disse dager debatteres både omsorgen for rusmisbrukere og psykiatriske pasienter i media, og begge gruppene sliter, dels med at de kan være en fare for seg selv og omgivelsene, og dels med at tilbudet om behandlingsplasser er mangelfullt. I begge grupper finnes mange barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Barn og unge som ikke har fått den behandlingen de hadde behov for og rett til, i tillegg til alle dem som kanskje aldri ble oppdaget som overgrepsofre i det hele tatt, utgjør et betydelig innslag i rus og psykiatrimiljøene. Dette er et anerkjent faktum blant fagfolk. Kanskje kunne rekrutteringen til disse miljøene bli mindre dersom vi i større grad oppdaget og tok godt vare på barn som har opplevd overgrep.
Barnekonvensjonen slår fast en rekke rettigheter for barn. Konvensjonen er ratifisert av Norge og inkorporert i norsk lov. Den forplikter myndighetene, og omhandler individuelle rettigheter som gjelder alle barn. Blant annet står det i art. 3 at ”Ved alle handlinger som berører barn & skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner barnet best.” Dette er klar tale. Art. 19 slår fast at myndighetene skal treffe alle nødvendige tiltak for å verne barn mot alle former for vold og misbruk, og art. 35 slår fast myndighetenes forpliktelse til å treffe alle nødvendige tiltak for å rehabilitere barn som har vært utsatt for overgrep, både fysisk og psykisk. Det trenger ikke herske tvil om hva barn har rett til og hva myndighetene er forpliktet til å påta seg ansvaret for.

Redd Barna mottar en rekke henvendelser pr. brev, e-post og telefon fra foreldre og andre pårørende til barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Felles for alle disse henvendelsene er at de kommer fra fortvilede vitner til at barn ikke får den hjelpen de trenger, og som selv ikke vet hva de skal eller kan gjøre for å hjelpe. Dette handler blant annet om at de ikke mottar informasjon om hvilke rettigheter barn og foreldre har i en slik situasjon, de vet ikke hva slags assistanse de har muligheter for å få, hvor eller til hvem de kan henvende seg med sine spørsmål, om de har ankemuligheter eller krav på informasjon om utvikling i saken osv. De får heller ikke vite om barna har rett til oppfølging eller behandling fra helsevesenet eller når de eventuelt kan få det. Noen forteller om gjentatte henvendelser (både til det offentlige og til advokater) som aldri blir besvart, og i noen tilfeller kan det hende at fristen for ankebehandling overskrides fordi barnets pårørende ikke er informert om den. Det er ille nok å frykte eller vite at ens barn har vært utsatt for overgrep, om en ikke i tillegg skal måtte famle seg fram i retts- og hjelpeapparatet. Redd Barnas mange samarbeidspartnere innen feltet kan bekrefte dette bildet av situasjonen.
Redd Barna har i en årrekke arbeidet for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Gjennom ulike tiltak har organisasjonen satt fokus på problematikken, og arbeidet for at kompetansen til de som skal bistå barna skal bli bedre og hjelpen til barna bli mer målrettet. Dette er et komplisert felt, og det er mye motstand og benekting. Det er et møysommelig arbeid som skal til for å oppnå de ønskede resultatene for barna.

Noen positive endringer har imidlertid skjedd. Politihøyskolen har etablert en tretrinns spesialutdanning for politifolk som vil arbeide med avhør av barn. Dette har gitt resultater i form av flere kompetente politifolk. Det er en klar forbedring og et skritt i riktig retning.
På andre felter innen omsorgen for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, gjenstår det imidlertid mye arbeid. Det er behov for en klar satsing og en prioritering av dette området dersom det skal skje noen fremskritt av betydning til beste for barn.
Redd Barna mener at tiden nå er moden for at Norge også etablerer et tiltak som kan ivareta seksuelt misbrukte barn på en barnevennlig og faglig forsvarlig måte. Vi har dokumentasjon på at det finnes gode modeller og metoder for å gjøre et godt arbeid for barn i en spesielt vanskelig situasjon.. Nå er det på tide at ansvarlige myndigheter kommer på banen med konkrete tiltak.