Vi stilte oss spørsmålet før vi arrangerte konferansen B, S og V som politisk aktør rett før jul. Konklusjonen min er helt klar: FO er en glimrende organisasjon for denne type arbeid – helse- og sosialpolitisk påvirkningsarbeid. Vi er passe store til å få mange gode tillitsvalgte innenfor egne rekker, men små nok til å ha oversikt over resurspersoner. Vi er alle fagfolk med en utmerket utdanning for å kunne takle slike problemstillinger som dette er. Politikere er de som kan minst om faget vårt. Og vi har tillitsvalgte på mange plan.
Men alene er vi ikke sterke nok. Vi må kunne bygge allianser – det vil vi måtte bruke tid på. Jeg tror det er viktig at vi har kreative tanker om hvem våre alliansepartnere kan være. Andre fagforeninger er en selvfølge, likeså politikere. Det finnes også mange forskjellige brukerorganisasjoner. Noen kan være viktige i enkeltsaker, mens andre favner videre og dem kan det være riktig å bygge mer langsiktige allianser med.

Krever mot
Det å være sosialarbeider i dag krever mot og det å tørre. Randi Reese siterte Sigmund Beaumann på konferansen: Han sa at det å være sosialarbeidere i et moderne samfunn krever stort moralsk mot. Hvis du som ansatt velger å gå ut og være en varsler krever det mot og ikke minst en bevissthet om hva det er du gjør.
Vi må være bevisst de disiplineringsmekanismene Thomas Mathisen har snakka om i mange år. Vi blir lett fanga av disse og blir fort en del av systemet. Å være den som sier i fra har ført til sosial utsøting på arbeidsplassen.
Jeg snakka med en av deltagerne på konferansen. Hun sa at hun hadde gått ut i media og varslet om noe som var vanskelig. Dagen etter ble hun møtt av en stor taushet – ingen sa noe. Etter et par dager var det en leder som sa noe om at hun måtte være forsiktig, hun kunne risikere å bli oppsagt. Jeg synes hun er flink som går videre i denne jobben. Vi trenger folk som henne der ute som har et slikt mot, som tør.
Jeg er glad for at vi får en ny paragraf i den nye arbeidsmiljøloven som skal ivareta varslerne bedre. Det gjenstår å se hvorvidt vi kan få bevist at varslere blir straffet; – at det er fordi du har varsla at du ikke får opprykk i lønn ved lokale forhandlinger, – at det er på grunn av varslinga at du ikke får delta på kurs, eller får permisjon med lønn for å ta videreutdanning og lignende.
Her tror jeg vi må jobbe sammen i hele organisasjonen, finne ut av hvordan vi skal tolke disse nye paragrafene. Det er ute på arbeidsplassene hos dere sakene starter, og det hender vi må avslutte dem sentralt i FO via rettsapparatet.
Men du som er tillitsvalgt skal vite at selv om du er alene på møtet med sjefen, eller i møte med journalisten så er du ikke alene.

Vi er mange
FO-nettverket er stort. Vi er mange bak deg.
Er vi uenige skal vi si det også, det tåler vi, og det er bedre om vi kan diskutere saken enn at tillitsvalgte blir møtt med en mur av taushet.
Men det er heller ikke slik at alle skal gå ut i media eller møte politikerne. Avdelingene eller klubbstyret kan lage ei ressursgruppe. Noen er flinke i møte med media, noen er gode til å snakke med politikere.Vi kan kanskje bruke disse personene litt mer bevisst. Avdelingene og klubbene bør sette dette opp på dagsordenen. Vi står foran viktige oppgaver.
Konferansen viste meg at det er mange som ønsker å være med å påvirke. Mange mener klientenes/brukernes tilbud er blitt for dårlige. Vi klarer ikke flere nedskjæringer. Svaret her må være at vi bruker FO-klubben, fylkeavdelinga osv. Jeg har stor tro på FOs tillitsvalgte og FO-medlemmene. FOs tillitsvalgte er aktive. Vi har mange driftige og dyktige medlemmer og tillitsvalgte rundt i landet.