Det er siste skoledag for ungdomsskoleeleven Kristin som med gråtkvalt stemme henvender seg på lærerkontoret for å få snakke med sosiallærer Berit. De finner seg et klasserom hvor de kan være i fred og setter seg ned ved en pult. Kristin forteller at hun ikke orker å være med på skoleavslutningen senere på dagen som et resultat av at hun opplever mobbing og trusler fra andre elever. Så oppstår følgende ordveksling:
Berit: Hvorfor blir du mobbet?
Kristin: Jeg har tykke lår og stor mage, ting som det.
Berit: Når jeg var yngre hadde jeg komplekser fordi jeg var tynn som en spekefjøl.
Kristin: Ja, men hvorfor skal jeg bli mobbet for hvordan jeg ser ut?
Berit: Nei, men nå har vel du oppdaget at du har blitt ganske fin?
Kristin: Hvorfor skal jeg si det om meg selv når alle andre sier det motsatte? Jeg gidder ikke å gi karakterer på meg selv.
Berit: Nei, men man må glede seg over de framskrittene som er. Nå får du bort det valpefettet, så kommer du til å bli finere og finere&når jeg kjørte til skolen i dag morges, sang jeg av full hals ”always look at the bright side of life”. Det burde du også forsøke. Forsøk å se på det positive i livet. Klarer du å gjøre det?
Kristin: Nei!

SCENEN ER HENTET fra dokumentarfilmen ”ungdommens råskap” av Margreth Olin, som gir et innblikk i hverdagen på Hauketo Ungdomsskole i Oslo. Filmen viser mange samspillsekvenser mellom lærere og elever, der velmenende lærere mangler sosialfaglige redskaper til å komme i posisjon til, og utviklingsfremmende kommunikasjon med utfordrende elever.
En undersøkelse utført på oppdrag fra Utdanningsforbundet viser at 57 prosent av lærerne har blitt utsatt for vold eller truende situasjoner i yrkessammenheng i løpet av de siste fem årene. Undersøkelsen er den siste tiden viet stor oppmerksomhet i landsdekkende og lokale medier. Nylig sendte Dokument 2. et intervju med lærere ved Jordal skole i Oslo som etterlyste rammebetingelser for å gi utsatte elevgrupper tettere oppfølging. Noen dager etter skrev Drammens Tidene om at lærerne føler avmakt fordi de ikke har kompetanse til å takle disse elevene.
Det er lett å forstå lærernes frustrasjon. Rammeplanen for 4-årig allmennlærerutdanning er ikke innrettet på å gi lærere sosialfaglig kompetanse og redskaper for å tilrettelegge et godt læringsmiljø for elever med psykiske lidelser, samspillsvansker og atferdsproblemer. Utdannings- og forskningsdepartementets St.meld. nr. 30 viser til at 15 % av den samlede elevmassen har moderate og 3 % har alvorlige atferdsvansker. Videre påpeker meldingen at dagens skole i for liten grad klarer å leve opp til målet om at alle elever skal ha inkluderende og tilpasset opplæring.
Det er lite virkningsfullt å gjøre mer av det som ikke fungerer. Det er derfor en stor skuffelse at Departementets fortsatt har et ensidige fokus på å styrke den spesialpedagogiske kompetansen i skolen, som løsningen for elever med behov for sosialfaglige bistand.

SUKSESSHISTORIENE fra barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleieres supplement til den pedagogiske kompetansen i skolen er mange, men disse er tydeligvis ikke nådd fram til departementet. FO jobber derfor med strategier for å synliggjøre behovet for våre medlemmers kompetanse i skolen og med å sikre at FO medlemmer ansatt i skolen skal få ordnede arbeidsforhold og avlønnes i tråd med sin kompetanse.
FO vil utfordre vår nye kunnskapsminister Øystein Djupedal til å erkjenne at sosialfaglig kompetanse i skolen er medisinen mot hjelpeløshet, og veien til målet om en skole som også kan romme ungdommens råskap.