Ja, så var den over. Kongressen jeg har sett fram til i over ett år. Da jeg dro ned til Folkets Hus 7.mai om morran, hadde jeg forventninger som ei lita skolejente. I ettertid har jeg sittet og tenkt over hva disse forventningene var. Mange viktige saker skulle diskuteres – pensjon, pengestøtte til politiske partier, det politiske samrøre mellom LO og Arbeiderpartiet, og ikke minst mange viktige saker som FO hadde fremmet. FO hadde gått høyt på banen i forhold til pensjon, pengestøtte og samrøre på forhånd. Før kongressen kom det en rekke reaksjoner på disse sakene fra medlemmer. Noen begrunna utmeldinger hadde vi også fått. Trodde jeg at vi skulle kunne snu hele kongressen?
Jeg var rimelig klar over at det ikke ville la seg gjøre. Likevel var jeg spent på hvor mange som ville støtte oss denne gangen. FO har alltid vært motstander av at LO og Arbeiderpartiet har så tette bånd. LO lederen gikk rett før kongressen inn i Arbeiderpartiets sentralstyre, samt at den øverste ledelsen i LO og Arbeiderpartiet i mange år har hatt samarbeidsmøter. FO har kritisert dette på alle kongresser, men har tidligere vært alene om det. Denne gangen var det flere som støttet oss. Jeg vil si at det nytter å kjempe. Det var flere forbund som gikk ut, særlig mot pengestøtten. Mange forbund mente at vi heller skulle bruke pengene på en valgkamp i forhold til alle partier som støtter våre krav: Mot privatisering av offentlig sektor, for økte pengeoverføringer til kommunene, å bekjempe fattigdom og mot forverringer i arbeidsmiljøloven m.m. Kanskje vi om fire år ser et flertall i kongressen mot pengestøtte til politiske partier?
Når det gjelder det politiske samrøret var det denne gangen flere som tok ordet. Bare ett annet forbund har tidligere uttalt seg mot dette – Offisersforbundet. Nå var det enkeltpersoner fra andre forbund som mente det samme som FO’erne, og ga aktiv støtte til våre forslag. Jeg opplevde dette som positiv framgang fra tidligere år. Vi kan alle gjøre vårt til å påvirke andre i denne kampen. Hva mener dine kollegaer som er medlem av f.eks Fagforbundet om dette samrøret? Har du snakka med naboen din om dette, eller venner? På denne måten kan vi alle gjøre vårt til å påvirke medlemmer av andre organisasjoner.
Vi kan likevel ikke se bort fra at noen faktisk har meldt seg ut av FO fordi LO-lederen og Ap står tett. Det mener jeg er å ta feil organisasjon. FO er den organisasjonen som tydeligst har frontet dette i LO. Ingen i LO er i tvil om hva FO mener om denne saken. Jeg ser heller ikke at det å melde seg ut av LO er noe alternativ for FO. Langt de fleste sakene er LO og FO enige om. LO har stor gjennomslagskraft, og gjennom vår deltagelse vil vi kunne være med å påvirke den politiske dagsorden, slik FO alltid har gjort.
Vi vet at de nevnte kontroversielle sakene hindrer rekruttering til LO, og da spesielt av de langtidsutdannede. Likevel, etter å ha deltatt på denne kongressen, øyner jeg håp for framtida. Mine spådommer er at samrøret vil forsvinne, men ikke uten at FO er der og påvirker utviklingen. FO blir dessuten sterkere for hvert medlem vi får – fordi det er kjøttvekta som bestemmer hvilken posisjon hvert enkelt forbund får.
Siden FO ble danna har vi vært med å prege velferdspolitikken i LO. Det gjorde vi denne gangen også. Vi vant igjennom med flere av våre krav. Av de mange sakene vil jeg nevne en ting: LO har forpliktet seg til å arbeide for en lovfesting av et forebyggende barnevern. Dette er en viktig sak for oss, og gjennom å forplikte LO i dette vil vi kunne få en mye større gjennomslagskraft.
Jeg gleder meg allerede til neste LO kongress. Og husk – vi er alle med i påvirkningsarbeidet.