Kurs i depresjonsmestring (KiD) er et konsept som er utarbeidet og tilpasset norske forhold av psykiater Odd Steffen Dalgard, psykolog Trygve A. Børve og psykiatrisk sykepleier Anne Nævra. Internasjonal og nasjonal forskning ligger bak utarbeidelsen av dette opplegget.
Forkortelsen ABC er fra engelsk. A står for activating event og beskriver hendelsen/situasjonen som setter noe i gang. B står for beliefs som er tolkningen (tanker omkring hendelsen) og C står for consequence; hva vi føler og gjør som resultat av hendelsen. Når vi tar med D’en (dispute) kan vi oversette denne med drøfting – en drøfter og prøver ut om de tanker en har er korrekte.
Hver kursdag har tre konstanter som går igjen: 1) gjennomgang av hjemmeoppgavene, 2) gjennomgang av teori fra kursbok og 3) oppsummering av dagen og gjennomgang av oppgaver til neste gang. Vi anbefaler alltid deltakerne å skrive mye. Selve modellen og registrering av hva en tenker og føler i situasjoner legger opp til dette. Det kan også oppleves slik at det er lettere å se alternative løsninger når en får tankene sine på papiret og ikke bare har dem i hodet.
Vi starter altså med å gjennomgå og kommentere hjemmeoppgaver. Det varierer hvor lang tid deltakerne bruker på å komme inn i, og ta i bruk metoden. For mange er det uvant å skrive ned dagligdagse situasjoner og å finne ut – først hva en tenker i situasjonen og så hva en føler når en tenker slik i den situasjonen. Og sist (og for mange det vanskeligste i starten) men ikke minst: å finne alternative måter å forstå, tenke og føle om den aktuelle situasjonen. Det er en treningssak å finne situasjoner og dele opp tanker og følelser på denne måten, men for dem som tar dette i bruk er det et nyttig «verktøy» for sortering og korrigering av egne negative automatiske tanker.

Teori og rollespill
Kursboka inneholder teori for hver kursdag. Vi anbefaler deltakerne å lese dette før kursdagen, men ber dem prioritere oppgavene først – dersom det er vanskelig å få til både lesing og oppgaver. Med å følge de tre konstantene for hver kursdag blir mye av stoffet repetert ofte. Det er bevisst lagt opp på denne måten fordi mange mennesker med depresjon sliter med konsentrasjon og hukommelse. Ved gjennomgang av teori, er det også lagt inn tid til diskusjon i gruppa, og tid til å øve på å bruke modellen ved at kursledere bruker konkrete eksempler. I tillegg bruker vi rollespill for å få fram alternative måter å tenke eller handle ut fra.
Oppsummering av dagen og gjennomgang av hjemmeoppgaver til neste gang er siste punkt på hver kursdag. Her er det nok en repetisjon. Den skal bidra til at deltakerne skal huske stoffet bedre. På denne måten kan deltakere som i perioder ikke klarer å konsentrere seg om lesing, få med seg det som blir formidlet.
(For mer informasjon om forskning som er gjort i Norge vises bl.a. til artikkel av Odd Steffen Dalgard i Tidsskrift for den norske lægeforening nr. 23/2. desember 2004 s. 3043).
Gruppeleder til KiD kurs sertifiseres gjennom et fire dagers intensivt opplæringsprogram som Kommunal kompetanse arrangerer flere steder i landet. Både sosionomer, psykologer, sykepleiere og andre faggrupper deltar på gruppelederutdanningen.

Her og nå
Kurs i depresjonsmestring går over åtte kursdager, ukentlig i 2,5 time, og har 3 oppfølgingsmøter etter 1, 2 og 4 måneder. Deltakere på kurset bruker en arbeidsbok hvor det både presenteres teori og arbeidsoppgaver som skal gjøres mellom hver kursdag.
Forståelsen som ligger til grunn for kurset, er at det er et nært samspill mellom sinnsstemning, tanker og atferd. Kurset har en kognitiv og en atferdspsykologisk del, henholdsvis med fokus på å endre uhensiktsmessige tankemønstre og endring i atferd. Det fokuseres på å gjøre mer lystbetonte aktiviteter og å skape en bevissthet om det sosiale nettverkets betydning.
Kurset er her-og-nå orientert og går ikke inn på årsaker til depresjon hos den enkelte deltaker, men rettes mot å lære seg en modell for mer presis informasjonsbearbeiding. På kurset gjennomgår vi bl.a. hvordan vi kan gå fram for å endre tolkninger og automatiske negative tanker slik at uhensiktsmessige tanker og følelser kan korrigeres.
Ved depresjon endres tenkningen vår og vi er tilbøyelig til å bli mer kritiske til oss selv og opptatt av våre svake sider – samtidig som sterke sider ikke får plass. ABC modellen kan brukes som verktøy til å bryte det negative mønsteret og lære å kjenne igjen egne negative automatiske tanker. Hensikten er å bli bevisst disse tankene hos seg selv. Deltakeren skriver om spesielle situasjoner og registrerer hva hun eller han føler og tenker i denne situasjonen. Senere utvides modellen til ABCD, og vi leter etter alternative måter å forstå situasjoner på. Det inngår også i kurset å lære forskjellige teknikker for å endre måten en tenker på. Det kan for eksempel være at en setter av tid til å bekymre seg, eller at en tenker igjennom det verste som kan hende, eller hva som egentlig vil skje hvis vi forstørrer en vanskelig situasjon som vi må igjennom (oppblåsningsteknikk).

Brukerundersøkelse
Ca 50 personer har til nå gjennomført KiD- kurs ved vår poliklinikk. Vi har gjort en spørreundersøkelse for deltakere i de fire første gruppene (25 deltakere), for om mulig å se hva som oppleves å ha hatt mest betydning av det som er gjennomgått på kurset. Det er deltakernes subjektive opplevelse som blir beskrevet her. Generelt ønsket vi å undersøke i hvilken grad deltakerne opplever at kurset har vært til nytte, og spesielt ønsket vi å se om det er spesifikke indikatorer på at gjennomføring av kurset forebygger nye episoder med depresjon.
I poliklinikken er depresjon en hyppig henvisningsgrunn. Å prioritere raskt inntak for personer som kan nyttiggjøre seg et opplegg som KiD-kurset vil for deltakerne bety at de kommer tidligere til behandling. Andre positive ”bivirkninger” for poliklinikken kan være reduserte ventelister. Ved inntak i poliklinikken blir alle pasienter utredet og diagnostisert av spesialist. Ut fra dette blir det i samråd med pasienten foreslått videre behandlingsopplegg. Der gruppebehandling blir vurdert å være et godt tilbud, blir aktuelle personer henvist videre til gruppeledere. Det blir gjort en kartlegging for deltakelse i gruppe, og det blir gitt informasjon om gruppeopplegget. (For oversikt over alle gruppetilbudene i poliklinikken, se: www.jdps.no/poliklinikk – her kan informasjon om gruppene lastes ned).
Høsten 2003 startet vi det første kurset i depresjonsmestring i poliklinikken. Sommeren 2005 har sju grupper gjennomført kursopplegget. Gruppestørrelse har vært seks til åtte personer. Undersøkelsen har omhandlet tema som fysisk og psykisk helse, parforhold, barn, økonomi, arbeid og sosialt nettverk. I tillegg har vi bedt kursdeltakere om å gi informasjon om det de mener har vært den viktigste oppdagelsen for dem selv som følge av å delta på kurset.
Spørreskjema ble sendt til tidligere deltakere i slutten av juni 2005. 10 uker etter utsendelse var det kommet svar fra 12 av 25 personer.
I de første fire KiD gruppene ble deltakere hovedsakelig rekruttert av behandlere i poliklinikken. Svar på spørreskjema viste at åtte deltakere hadde gått i individuell behandling før kurset. Halvparten fortsatte i individuell behandling etter avsluttet kurs og syv av tolv deltakere har fortsatt kontakt med det kommunale hjelpeapparat.
Ni av tolv svarer at parforhold som de er i har en positiv påvirkning på deres psykiske helse. Likeledes at deres sosiale nettverk er en positiv faktor. Bare to deltakere sier at nettverket deres ikke har betydning for deres psykiske helse. Når det gjelder i hvor stor grad økonomi påvirker deres psykiske helse, deler svarene seg på midten ved at seks deltakere mener dette er en negativ faktor og seks personer at økonomi ikke har noen påvirkning.
Ti deltakere rapporterer også at redusert fysisk helse (kroppslige plager/smerter) har en negativ påvirkning i forhold til psykisk helse. De fleste mener at kostholdsvaner ikke har betydning. På spørsmål om fysisk form (god/dårlig – mye/lite aktivitet) fordeler svarene seg fra ingen – til positiv påvirkning. På spørsmål om hvordan forhold til alkohol påvirker den psykiske helsa, svarer elleve personer at det har ingen påvirkning og en person at det har en negativ påvirkning.
To deltakere endret sivil status i perioden fra kursstart og fram til denne artikkelen skrives. Videre bodde syv deltakere sammen med/hadde omsorg for barn (aldersgrupper fra 4 til 20 år).

Ønsket større nettverk
Vi spurte deltakerne om hvor mange personer i sitt nettverk de hadde regelmessig kontakt med i løpet av en uke. Svar varierte her fra at noen deltakere hadde kontakt med en til to personer og andre med 15 til over 20 personer. For dem som ønsket endring i eget nettverk gikk dette bl.a. på at de ønsket et større nettverk. Andre ga uttrykk for at de ønsket å være mer sammen med folk de liker. Et annet ønske var å bo nærmere de en har mest kontakt med.
Alle kursdeltakere som har svart på spørsmålene, gir uttrykk for at de har hatt nytte av kurset, også i ettertid. Det de fleste rapporterer i ettertid, er bl.a. økt refleksjon og bevissthet rundt egne tanker, samt at de arbeider for å få tak i egne negative automatiske tanker og korrigere disse. Mange sier også at de er blitt flinkere å sette grenser for seg selv; altså er de blitt bedre på selvhevdelse og å gi seg selv lov til å uttrykke seg i samsvar med egne behov. Flere er også blitt mer aktive, og de bruker mer tid på å analysere situasjoner de opplever som vanskelig. Det synes som dette for flere medfører at de klarer bedre å «rydde» og sortere i situasjoner og ikke la ting gå så tungt inn på seg.
I svarene kommer det tydelig fram at de fleste deltakerne fikk mye utbytte av bruken av ABC modellen, og at dette førte til en større bevissthet hos kursdeltakerne om egne tanker og reaksjoner i forskjellige situasjoner. Også teknikkene («bekymringstid»/«oppblåsnings-teknikk») som ble gjennomgått, og som deltakerne har som hjemmeoppgave å prøve ut, har vært viktige for de fleste når det gjelder å oppleve bedre følelse av egenkontroll i vanskelige situasjoner.

Tar tid
Flere framhever også at det har hatt stor betydning å sette opp sin egen nettverksirkel og bli bevisst hvor mange personer en har regelmessig kontakt med og hvem en opplever støttende/belastende i eget nettverk. En person sier at hun under kurset «& lærte mye om meg selv og hva jeg vil med livet mitt».
Vi etterlyste også kritiske kommentarer i f.t. kursopplegg eller andre ting i forbindelse med kurset. Enkelte ønsker at gruppeledere skal være «strengere» og mase mer om hvor viktig det er å lese/gjennomgå stoffet før en kommer på kurset. Andre gir uttrykk for at de ønsket at kurset gikk på ettermiddag/kveld da det kan være vanskelig å gå fra jobben. En person opplevde at gruppa ikke var god for henne, og at hun hadde en veldig forskjellig situasjon fra de andre i gruppa. En annen person sier at hun følte at problemene som hun hadde var mer «innvikla» enn eksemplene som ble brukt på kurset og at hun da følte seg «uvanlig og mer rar enn vanlig». Flere uttrykker at det er viktig å få fram at det tar tid å komme inn i denne modellen og at man trenger lang trening for å få et bra utbytte. Alle deltakerne ville ha anbefalt kurset til andre som de visste var deprimerte.
Første kursdag poengterer gruppeledere at modellen som skal læres gjennom åtte uker, er en innføring og at «jobben» med endring fortsetter etter avsluttet kurs. Deltakere trekker dette fram som et moment som er viktig å få sagt tydelig, også i avslutningen av kurset. Det er også gitt uttrykk for at det hadde vært ønskelig å samle gruppa et år etter avsluttet kurs, nettopp for å se hvor stort utbytte en har av kurset etter det første året.
Våre data viser at 14 av de 25 som deltok i KiD-kurs fra starten i oktober 2003 til vinter 2005 har avsluttet behandling etter oppfølgingsmøtene (4 måneder etter kursslutt).

Gruppeledere
Når vi holder kurs hos oss, har vi ikke gjort noe poeng av hvem som er leder og hvem som er co-leder. Det mest naturlige har vært at gruppeledere underviser/gjennomgår hver sin del fra teori og ellers drar nytte av hverandre, både i diskusjoner og for eksempel når situasjoner analyseres ved hjelp av ABCD eller mestringsmodellen. Det oppleves som positivt for ledere og deltakere at det er en mann og en kvinne som er ledere. Det har vært spesielt viktig med en mannlig gruppeleder i grupper hvor få menn har deltatt. I to av de gjennomførte gruppene har det bare vært en mannlig deltaker.
Det er også gjennomført grupper med to kvinnelige gruppeledere (men ikke to menn). Dette har fungert bra, men man taper da muligheten det gir å kunne representere begge kjønn og «bruke» dette aspekt i diskusjoner i gruppa.
Vi har ønsket å undersøke om kursdeltakere ved våre depresjonsmestringskurs opplever at kurset har vært til nytte, sett i ettertid, og om det er mulig å si om et slikt kurs kan forebygge nye episoder med depresjon.
Alle som har svart på spørsmålene har gitt uttrykk for at de opplever at kurset har vært til nytte for dem i ettertid. Indikatorer på om kurset forebygger nye episoder med depresjon kan vi ikke lese ut fra svarene i denne undersøkelsen. At så vidt mange deltakere har fortsatt i individualbehandling etter kurset, gjør det umulig å si hva som ”virker”, større selvinnsikt som følge av å ha deltatt på KiD kurs, eller bearbeidelse av vanskelig materiale i individualterapi, eller begge deler.
I psykiatrisk behandling er det tradisjonelt individualsamtaler og medikamentell behandling som har hatt forrang. Kurs har ikke hatt særlig høy status. Både henvisende leger, behandlere i det psykiske helsevern og pasientene selv tenker ofte på poliklinisk psykiatrisk behandling som noe en får, noe som terapeuten gir og pasienten tar i mot. Det er således en ny måte å tenke på, både for behandlere i psykisk helsevern og for leger som henviser til psykiatrisk behandling, at psykiske vansker – som i vårt tilfelle er depresjon – kan behandles ved å lære seg nye måter å tenke på, og la det være med det. Når dette gjøres i grupper, erfarer vi at virksomme gruppeprosesser som gjenkjennelse, å dele erfaringer og ikke minst den vi-følelsen som ofte utvikles i grupper, forsterker læringsutbyttet. Å møte andre personer som «vet hva det er snakk om» er i seg selv helende.

Blir utfordret
I tillegg vil jeg understreke at depresjonsmestringskurset er en rasjonell måte å formidle kunnskap om vår tenkning på. Det er sannsynlig at personer som kan nyttiggjøre seg et slikt tilbud i gruppe får større utbytte av dette enn av å gå i individualterapi. På KiD kurset blir deltakerne utfordret, og vi krever at de aktivt finner ut av egne tanke- og handlingsmønstre, for så å korrigere det som ikke er hensiktsmessig. Også her er gruppeaspektet viktig i forhold til å dele erfaringer og lære av hverandres problemløsninger. Med andre ord: en aktiv brukermedvirkning for å bedre egen psykiske helse.
Når innkomne svar viser at 8 av 12 deltakere fortsetter med individuell behandling etter endt KiD kurs, kan dette som nevnt ha mange forklaringer. I løpet av et slikt kurs er det rimelig å anta at deltakere aktiverer vanskelig materiale fra tidligere. Det kan også være at man ved større innsikt hos seg selv blir bedre i stand til å bearbeide dette materialet, som en tidligere kanskje ikke var moden for. For mange vil det da være riktig å fortsette i individualterapi.
Videre er det mulig at noen synes det er lettere å gå videre med individualterapi etter å ha fått en fot innenfor psykiatrien. Kanskje opplever de etter kurset at psykiatrien er mindre skremmende. Gruppa har gitt trygghet, og mange ønsker fortsatt trygghet. Å ha en individualterapeut kan oppleves som en ny trygghet.
Det er ikke tvil om deltakernes opplevelse: at KiD-kurset har gitt dem økt bevissthet om seg selv og egen tenkning. De som har svart på spørsmålene sier alle at de ville anbefale kurset til andre som sliter med depressive tanker. Tilbakemeldinger fra deltakere på KiD-kursene i poliklinikken gjør at tilbudet fortsetter og at arbeidet føles meningsfullt. En deltaker sa i sin evaluering: «&jeg har lært mye om meg selv og jeg mener alle skulle hatt dette kurset – enten de er deprimert eller ikke!»

Litteratur
Torkel Berge og Arne Repål: Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon? Aschehoug 2002
Torkel Berge og Arne Repål: Den indre samtalen. Gyldendal 2002
Trygve Børve, Anne Nevra og Odd Steffen Dalgard: Å mestre depresjon. Arbeidsbok. Utgitt av forfatterne, september 2002
Odd Steffen Dalgard: «Kurs i mestring av depresjon – en randomisert, kontrollert studie.» I Tidsskrift for Den Norske lægeforening nr. 23./2. desember 2004, s. 3043 - 3047
Norsk Psykologforening (2002): «Mestring av depresjon.Veileder og forståelse i behandling av stemningslidelser.» Tidsskrift for Norsk Psykologforening, april 2002.