De ønsket å bidra til et bedre samfunn, et mer kollektivt innrettet samfunn med mindre rusproblemer. Fossumkollektivet i Spydeberg åpnet dørene høsten 1983 som del av en motkultur, blant annet inspirert fra Sverige. Det fantes ikke håpløse ungdommer; derimot fantes det vanskelige situasjoner, og ungdommene måtte hjelpes ut av dem, om nødvendig med bruk av tvang.

Boka presenterer kollektivtanken i rusarbeid med unge mennesker med særlig fokus på Fossum-kollektivet. Den er satt sammen av artikler og intervjuer fra mange hold. Blant annet leser vi et intervju med sosiallege Olaf Gjerløw Aasland, som nå arbeider i Legeforeningen. Han mener kollektivene har altfor liten plass i dagens tenking og politikk på rusområdet. Å lage en familielignende situasjon som fungerer som en komprimert oppvekstperiode, legger grunnlaget for å tilegne seg ferdigheter og sosial kompetanse som man ikke får på annen måte, mener han. Unge rusavhengige kan ofte ha helseproblemer, men rusavhengigheten bør ikke gjøres til et helsespørsmål, etter hans mening.

Boka er rikt illustrert med bilder fra Fossumkollektivets historie, og hensikten er å gi leserne god innføring i behandlingsideologi, pedagogikk og resultater.