"Men herregud, er det moren, han er jo myndig, menneske."
En ikke uvanlig respons når foreldre til rusmisbrukere ringer rundt til hjelpeapparat og kriminalomsorg for å finne ut om barnet deres fortsatt er i live. Men foreldre slutter jo ikke å bry seg om barnet sitt når det fyller 18. Og ofte er foreldre og søsken de eneste å falle tilbake på når en rusmisbruker blir utskrevet, avvist eller selv avviser hjelpesystemene.

Denne boka er i stor grad basert på historiene til pårørende av rusmisbrukere, og beskriver deres smerte og kamp. De pårørende, som har blitt kontaktet av forfatterne fordi de har deltatt i selvhjelpsgrupper, forteller sine usminkede historier. Forfatterne ønsker at boka skal oppleves som en støtte av dem det gjelder.
Hanne Ljøstad fra Landsforbundet mot stoffmisbruk påpeker i forordet at pårørende til narkomane i enda større grad enn misbrukerne selv er en utelatt og forsømt gruppe innenfor hjelpeapparatet. Hun anbefaler boka til foreldre og profesjonelle innen fagfeltet, og ønsker at den kan bli pensum på høgskolene.