Innvandring og integrering vil koste Norge 23,7 milliarder kroner i år. Det er 1,3 milliarder mer enn beregnet sist høst, ifølge revidert nasjonalbudsjett, som finansminister Siv Jensen presenterte onsdag formiddag.

Utgiftene omfatter flyktninger og innvandrere som har oppholdt seg i Norge i mindre enn seks år. Økningen skyldes at det går fortere å bosette flyktningene ute i kommunene, dermed må det raskere på plass integreringstiltak. Regjeringen vil også neste år videreføre kommunenes ekstratilskudd for bosetting av flyktninger, slik at takten opprettholdes i bosettingen.

Norskopplæring og kontantstøttekrav

Regjeringen setter av 385 millioner kroner ekstra til opplæring i norsk språk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det bevilges også 59 millioner kroner ekstra til tiltak for å få nye innvandrere inn i arbeidslivet.

NYTT KRAV: Om Stortinget godtar det, innføres krav om fem års botid for å få kontantstøtte.

Eirik Dahl Viggen

Kontantstøtten blir også integreringspolitikk. Regjeringen stiller som betingelse at man må ha bodd fem år i Norge for å få utløst støtte. Slik skal det bli mer attraktivt for småbarnsforeldre å delta i arbeidslivet, argumenterer regjeringen.

110 flere plasser for enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkere får flere plasser ved statens omsorgssentre. Antall plasser økes med 110 plasser. Det totale tallet blir dermed 850 plasser.

SOS-barnebyer får 3 millioner kroner til prosjektet Våre nye barn, som er tenkt å lage en ny modell for hvordan kommunene bedre kan ta imot, bosette og integrere enslige mindreårige flyktninger.