Det bekrefter sentrale rødgrønne politikere overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Barnevernet i kommunene skal styrkes gjennom økte bevilgninger pluss ordninger som sørger for at pengene ikke blir brukt på andre formål.

Lederen i Stortingets finanskomité, Torgeir Micaelsen (Ap), gikk i sommer inn for å øremerke midler til det kommunale barnevernet. Barneminister Audun Lysbakken (SV) har også langt på vei antydet det samme. Årsaken til at flere rødgrønne politikere nå vil bruke pisken, er det faktum at kommunene ikke følger godt nok opp signalene fra sentralt hold.

I årets statsbudsjett har regjeringen «lagt til rette for» at det skulle bli 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet, men halvveis i året var bare 173 av disse stillingene opprettet eller planlagt opprettet.

– Det er ikke godt nok, sa barneministeren for en drøy uke siden.

– Vi må sikre at vi får de nødvendige stillingene på plass, la han til og lovet å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2011. Klarere kan det ikke sies: Her kommer det mer penger og en form for øremerking.

Mer enn stillinger

Nå lover Torgeir Micaelsen å gå inn for et «målrettet, økonomisk tiltak» for å styrke det kommunale barnevernet. Men svaret er ifølge Micaelsen ikke bare mer penger.

Senterpartiets folk er generelt motstandere av å øremerke flere at pengene som staten overfører til kommunene.

– Vettet er likt fordelt i landet, pleier Sp-leder Liv Signe Navarsete å si. Sp skal likevel være villig til å bli med på ordninger som i større grad sørger for at kommunene satser mer på barnevern. Men fokuset må ikke bare gå på antall stillinger i det kommunale barnvernet, blir det hevdet fra sentralt Sp-hold. Her vises det til at skoler og helsestasjoner også er viktige forebyggende brikker i det kommunale barnevernet. Samtidig skal det være generell vilje blant de rødgrønne til å heve kvaliteten på de ansatte i barnevernet.

Vei og bane

Samferdsel blir en annen vinner i neste års statsbudsjett. Det blir satset på både vei og bane i tråd med løftene i Nasjonal transportplan. Det betyr videre opptrapping mot målet om 100 milliarder kroner ekstra over ti år. Men det er ikke noen eksakt vitenskap hva et slikt løfte betyr i kroner og øre i 2011-budsjettet. Opposisjonen vil sikkert etterlyse enda mer penger.

Det blir et relativt stramt 2011-budsjett fra regjeringens side. Finansminister Sigbjørn Johnsen legger opp til å kutte vesentlig i bruken av oljepenger. Målet er å nå den såkalte handlingsregelen så snart som mulig. Denne regelen sier at det skal brukes rundt fire prosent avkastning fra oljefondet i er normalår. I år vil det etter planen bli brukt 26 oljemilliarder ekstra, altså fem prosent av fondets størrelse.

Rente og krone

Neste år skal oljepengebruken reduseres ytterligere, og nå ligger det an til at regjeringen vil lande på den magiske fireprosenten i allerede 2012-budsjettet.

Finansministeren er opptatt av å holde lav rente og unngå for sterkt presse på kronekursen. Hensynet til industrien er overordnet pengeslukende løfter. Det betyr at budsjettet må være stramt. På den annen side kan politikerne glede seg over økte skatteinntekter og lavere sykefravær.

Men det skal være rødgrønn enighet om ikke å bruke opp hele handlingsrommet allerede nå. Regjeringen velger å ha noe i ermet til kommunevalget neste år. Det kan komme godt med ved korsveier som revidert budsjett og 2012-budsjettet. (ANB)