FO-studentene, som i helgen har vært samlet til årsmøte, opplever ikke at utdanningene deres setter dem godt nok i stand til å møte kravene i arbeidslivet.

Økende kompleksitet i arbeidsfeltene og FOs ambisjoner om å gi tilbud til nye grupper nevnes som argumenter for å gi alle FO-utdanningene et løft. Det gjør også sosialarbeiderens funksjon og plassering i velferdsstaten.

«Våre profesjoner er gitt stor makt. Vi er portvoktere i velferdsstaten. Det gir oss et spesielt ansvar», heter det i en uttalelse fra FO-studentene.

Skummelt uten turnus
FO-studentene krever minimum to praksisperioder på alle høgskoler. Om utdanningene kan bli gode nok innenfor dagens treårige bachelor eller om det er nødvendig å utvide, det holder studentene åpne. Et vanskelig spørsmål, mente flere av dem som tok ordet i den utdanningspolitiske debatten.

– Lærerne har fire års utdanning og tjener mye enn oss. Fysioterapeutene har tre år og deretter et turnusår med dårlig lønn. Akkurat det frister ikke så mye. Samtidig er det veldig skummelt å tenke på at til sommeren må jeg klare meg selv. Jeg tror vi også trenger turnusår, sa 3. års student Nina Krogstad.

Må stoppe opp
– Det er ingen vits å utvide utdanningene før rammebetingelsene er på plass. Høgskoleøkonomien er så skakkjørt at det går utover kvaliteten, og dette blir bare verre og verre, fastslo Åse Angvik Danielsen og Hans Anders Museth Brønmo, begge studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Den kritiske økonomiske situasjonen ved flere høgskoler må FO ha med seg inn i den utdanningspolitiske debatten, mener de to.

Handler om økonomi
FO-leder Randi Reese understreket i sin innledning at det er rammebetingelsene, både i utdanningsinstitusjonene og på arbeidsplassene, som er det største problemet.

Det brukes for lite penger på å utdanne barnevernpedagoger og sosionomer, mener FO. I tillegg er det krise i økonomien ved stadig flere høgskoler, noe som særlig går utover kommunikasjons- og ferdighetstreningen.

God nok med bachelor
Reese er også bekymret over at arbeidsgiverne ikke etterspør sosialfaglig kompetanse. Særlig i institusjonsbarnevernet og i tjenestene til utviklingshemmede er det stort innslag av ufaglærte. Denne type systemsvikt må ikke forveksles med for dårlig kompetanse hos den enkelte, mener Reese.

– At bacheloren ikke holder, er veldig frekt å si, men vi hører det stadig vekk. FO har alltid ment at svikt i tjenestene skyldes svikt i rammebetingelsene, ikke svikt i yrkesutøvernes kompetanse. Inntil noe annet er vedtatt, må vi stå fast på det, sa Reese.

Gatas master
Reese refererte de tre seksjonsrådenes syn på utdanningslengde: Sosionomene og vernepleierne vil beholde dagens struktur med bachelor, master og doktorgrad. Barnvernpedagogene ønsker seg femårig master som grunnutdanning. Selv har forbundslederen stor tro på «gatas master».

– Det er mye du ikke kan lære på skolebenken, men i møte med brukere som oftest har en livssituasjon langt fra din egen, sa hun.

Reese er opptatt av livslang læring og vil at arbeidsplassene skal være lærende organisasjoner. FO vil fortsette å jobbe for tettere kobling mellom praksisfelt, fagutvikling og forskning, forsikret hun.