– Den ordningen vi har nå er ikke bra, sier Greta Irene Tornes.

Når hun og hennes kolleger er på 17-timersvakten, fra klokken 15 til 08, får de betalt for snaut 14 timer. Grunnen er den hvilende nattevakten.

Fra midnatt til klokken seks sier timelista at de bare har jobbet i to timer. Tornes mener dette bryter med prinsippet om at all oppmøtt tid er arbeidstid.

– Vi er på jobb. Vi har ikke fri og kan ikke forlate arbeidsplassen. Det må vi få også betalt for, sier Tornes.

Taper

Miljøterapeuten og lokalt tillitsvalgt ved Clausenengen ungdomshjem i Kristiansund poengterer at det ikke bare handler om lønn. Også når antall arbeidstimer skal beregnes dukker problemstillingen opp. Arbeidsgiver argumenterer med at arbeidstakerne har jobbet 37,5 timers uke, mens det reelle antallet timer er høyere.

– Arbeidsmiljøloven sier at all tid du står til arbeidsgivers disposisjon er arbeidstid. Våre timer på hvilende nattevakt blir ikke regnet med i vår arbeidstid. Det betyr at vi som arbeider på natt med hvilende vakt arbeider flere timer enn de av våre kolleger som ikke har hvilende vakt, sier Tornes.

Hvile?

Tornes stiller også spørsmål ved hvor mye hvile de ansatte i ordningen egentlig får. Hun konstaterer at det er forskjell på å sove hjemme og på jobb.

– Har det vært uroligheter på jobben i løpet av kvelden, eller de som vi skal passe på bråker på rommet sitt, så er det vanskelig å få sove. Eller hvis vi vet at noen har det vanskelig. Da ligger vi og lytter for å høre hvordan de har det. Mange klarer ikke å hvile eller koble ut hvis det har foregått mye. Det er ikke enkelt, sier Tornes.

Belastning

Å jobbe i barnevernet kan være belastende. Den hvilende nattevakten oppleves av mange ansatte som en ekstrabelastning.

– Vi opplever mye som ikke alltid er like lett å takle. Å jobbe turnus er også en belastning. Når vi i tillegg må være borte fra hjemmet – på jobb – uten å få betalt for det, blir det en ekstrabelastning. Det er det mange som vil ha en slutt på, sier Tornes.

Hun erkjenner at noen er fornøyd med ordningen. Likevel mener hun det prinsipielle i denne saken må telle mest. Nå håper Tornes arbeidsretten kommer med en beslutning, og at de ansatte i barnevernet får aksept for at all arbeidstid skal godskrives.

– Det har tatt for lang tid å få ryddet opp i hvilket avtaleverk som skal gjelde. Vi har prøvd å forklare arbeidsgiver problemet og få en avklaring om hvilket avtaleverk vi skal forholde oss til. Men det ser ut som det er vanskelig å nå fram, sier Tornes.

Uryddig

Hun tror det er mange årsaker til at det har vært vanskelig å finne en løsning. At de forskjellige institusjonene har forskjellige avtaler, har ikke gjort arbeidet enklere. Ved Clausenengen ungdomshjem har det blant annet vært forsøkt med døgnvakter.

– Det er et problem at det ikke finnes noe avtaleverk som regulerer hvordan vi som jobber på institusjon skal ha det. Da vi fikk til en døgnvaktordning fikk vi beskjed om at den ikke kunne brukes. Etter det har vi spurt både lokal og regional ledelse om hvordan vi skal forholde oss til regelverket. Svarene har vært mange og forskjellige, sier Tornes.

Nå ønsker hun en gjennomgang av de forskjellige ordningene, slik at et felles avtaleverk kan komme på plass.

– Det hadde vært mye ryddigere om vi hadde hatt et felles regelverk. Vi bruker for eksempel mye tid på å spekulere hvordan turnusen skal løses. Å få en turnus som er innenfor lovverket har ikke vi ikke lyktes med, forteller Tornes.

Tilsidesatt

Hun mener de ansatte i barnevernet nå er satt på siden i forhold til lovverket.

– Vi har ikke en tariffavtale som gjelder oss. Og vi jobber ikke innenfor arbeidsmiljølovens prinsipper hvor all oppmøtt tid er arbeidstid. Vårt ønske er bare å følge lover og regler og samtidig gjøre en best mulig jobb for dem vi har med å gjøre. Det er tydeligvis komplisert å få til, konstaterer Tornes.